Fri, fri, fri!

Denne uken har vi hatt fri på mandag OG fredag! Bedre kan det jo nesten ikke bli.

I går var en av de dagene hvor jeg bare hang på skolen hele dagen selv om jeg var ferdig med alle timene mine. Jeg elsker å bare sitte der og prate med alle sammen, og ta bilder av folk da. Ikke alle er like vant til at jeg tar så mange bilder ennå, men det skal de nok snart bli!

Noen ganger lar jeg andre folk få ta bilde av meg også da.


Her chiller vi i kantina.


Vi hadde en flott liten samtale med japanerne om hvordan man kunne få oversatt lyden bow-chicka-wow-wow til japansk. Det var litt av en jobb å skulle forklare lyden i seg selv, men nokså morsomt også da. Så dere skjønner nok at jeg lærer masse veldig nyttige ord her.


Så brukte vi vel en times tid på å mobbe disse gutta som til enhver tid er sammen uansett hvor man møter dem. Men til tross for at de akker og bærer seg hver gang vi kaller dem for kjærestepar så var det ikke så vanskelig å få dem til å posere slik som dette. Lettlurte ganger tusen.



Da kantina ble for kjedelig dro vi ut og sang litt midt i skolegården. Det var vel strengt tatt Grace som sang da, og vi andre som sto og kniste for oss selv. Min speaking partner som dere ser til høyre der gjorde så godt hun kunne for å ikke virke flau, men som man kan se på avstanden hun holder til resten av apegjengen så lyktes hun vel ikke helt.


Etter operaforestillingen i skolegården var det tid for ordentlig karaoke! Jeg tror jeg ble der i ca 6 timer eller noe. Kom meg iallefall ikke hjem før klokka var over 2 om natta.


Rommene har jo helt nydelig farge på veggene da... superflott. Minner litt om lekerommene på ikea kanskje?


Og selv jeg sang littegrann med kråkestemmen min!

Så fikk jeg sitte på scooter hjem igjen, og det var passelig kaldt når man har så luftige klær. Trodde et øyeblikk at genseren min måtte ha blåst bort! Kan ikke forstå de japanske jentene som kjører rundt i kjole og hva det nå enn er av tynne klesplagg. De må da fryse ihjel! Nå er det selvfølgelig ikke så veldig kaldt her da, men jeg har blitt så vant til at det skal være over 30 grader så nå fryser jeg når det blir lavere enn 28C.


Da jeg kom hjem satt det en kakerlakk ved senga mi og venta på meg.. Han hadde nok håpet på å få sove sammen med meg, men jeg sprayet han ihjel istedet.



Det er også sykt mye mygg her for tiden. De første ukene når jeg ble stykket så klødde det ikke noe særlig, så enten har det kommet en annen type mygg nå eller så har jeg blitt litt mer følsom for nå klør det noe helt grasalt! Og ikke vil det slutte å klø heller. Det kommer masse mygg inn på rommet mitt hver gang jeg åpner dørene. Jeg tror de står på lur og bare venter på å få komme seg inn. Vi får se om jeg ikke blir spist opp av alle disse insektene en dag..

ノルウェー会

Dagene går så fort her!
Jeg har ikke fått oppdatert noen ting på en stund nå ettersom dagene bare flyr av sted.

Denne helgen var det samling i Osaka av folk fra norge og japanere som har studert i norge. Vi var akkurat samme gjengen som dro på hytta til bjørne for to år siden, pluss en til. Utrolig koselig! Vi dro på et eller annet steakhouse i Osaka, og det var skikkelig digg å spise hamburger igjen.


Her sitter vi og venter på resten av følget.



De fleste her har jeg ikke sett på en lang stund nå, så vi hadde masse å prate om. Her sitter vi alle(mest meg) og er misunnelige fordi Bjørne har nytt og fint kamera, akkurat et slikt jeg har lyst på!


Kameraet hans tok jo mye morsommere bilder enn mitt, er det rart jeg blir misunnelig eller?


Deretter var det såklart tid for karaoke. Vi må jo få oss karaoke i Norge også! Det er jo den perfekte tingen å gjøre når man er en stor gruppe som ikke helt vet hva man skal ta seg til.


Som alltid tok Takaaki helt av med noen sinnsykt raske sanger som jeg aldri i livet ville klart å følge med på selv om de hadde vært på norsk. ALt i alt var det en fantastisk dag!

Dagen etter ble det en tur til Kyoto for å shoppe litt. Så langt har jeg ikke kjøpt noen klær her siden jeg prøver å spare penger, men det er jo begrenset hvor mye som får plass i en koffert, så klesvalget har vært nokså begrenset. I japan har de selvfølgelig helt sykt masse søte klær, og jeg hadde lyst på alt. Problemet er jo bare at hvis jeg kjøper et rosa blondeskjørt som en dukke kunne hatt på seg, så har jeg jo ingen andre ting som matcher.. Og vips ble det til at vi gikk der i mange timer før jeg endelig fant en butikk som ikke bare solgte sukkersøte ting.


Ettersom jeg er norsk så har jeg alltid en slags forventning om at det skal være kaldt når det er sånt vær som det her. Men i japan er det akkurat like varmt uansett om det regner eller er sol..




Jeg digger utsikten fra denne broen her.Dessverre blir den aldri like fin når jeg tar bilde av den, men i virkeligheten er det så utrolig fint her!


Å dra til Kyoto på en søndag var kanskje ikke så veeeldig smart egentlig, for da er det kø overalt.


Random sitteplass


Frode kjøpte japansk crepe! Jeg synes de er best i hele verden! Kanskje bedre enn kake?


Ellers kommer denne uka til å bli brukt på studier tror jeg. Jeg har klart å krangle med læreren min, og har vært en skikkelig kjip og vanskelig elev. Vi gjør nemlig noen skikkelig teite diksjonsoppgaver på de ukentlige prøvene, som jeg aldri klarer rett og slett fordi jeg ikke klarer å skrive fort nok. Så selv om jeg forstår alt som blir sagt får jeg det jo ikke til.. Dette er laaaange setninger som blir sagt i kjapt tempo, og ikke engang japanere ser ut til å få det til. Så etter litt diskusjon med læreren ser det ut til at hun kanskje har gitt opp og at jeg får viljen min! Så da må jeg jo studere ekstra hardt nå for å bevise at jeg egentlig er dritflink, og at det bare var de dumme diksjonsoppgavene som ga meg så dårlig score på forrige prøve!

bursdagsfeiring

I dag er det lørdag, og alt jeg har gjort hele dagen er å studere. Men det var nå sannelig på tide også, for jeg har ikke hatt tid til studier i det hele tatt ellers i uka.


I går var jeg blitt invitert med på bursdagsfeiring. Vi dro for å spise yakiniku (koreansk BBQ hvor man griller kjøttet på bordet) på Chifaja i Hirakata. Jeg elsker yakiniku, for det er jo bare verdens beste mat! Aldri i livet om jeg skal bli vegetarianer når det er så mye godt kjøtt som det finnes her i japan!

Vi var vel ca 20 folk, så det ble bra med leven!

litt flammer ble det også. Det er kanskje ikke så rart at det ikke er lov med slike restauranter som dette i Norge, for det er nok veldig brannfarlig, men fy søren så godt det er!

Jeg var ikke den eneste som satte pris på godt marinert kjøtt. Vanligvis er kjøttet kuttet i tynne skiver, men denne her fikk vi servert i en stor klump. Jeg aner ikke hva det var vi hadde bestilt her, men kjøtt var det iallefall.

Etter vi hadde spist oss gode og mette skulle vi ivei til karaoke. Men ettersom vi var ca 30 folk, og det allerede var en annen gruppe på 20 stykker forran oss i kø, ble det til at vi heller dro til en park og slappet av der frem til kl 23 for da kunne vi få plass på karaoken og være der resten av natta om vi ville. Jeg digger at japan har slike tilbud som det her!
Da vi satt i parken ble foten min angrepet av sukkermaur.. Dette merket jeg selvfølgelig ikke før hele foten min var dekket av dem..nam

Men som sagt, ble det så tid for karaoke! Dessverre hadde en del av gjengen falt av underveis så vi var bare 20 stykker som faktisk dro.




Det å sykle her i Japan er jeg ikke så veldig glad i. På veien ned til Hirakata er det stort sett ikke noe fortau, og bilene kjører jo kjempefort. Hjelm finnes ikke her også er det lyktestolper og små gjerder overalt! Har syklet inn i de små gjerdene tre ganger alt, så det blir spennende å se hvor lenge sykkelen til Wictoria overlever. Jeg overlevde iallefall turen denne gangen.

Og så over til noe helt annet. Alle japanerne driver heletida og forteller meg at hvis man først har sett en kakerlakk hjemme så er det garantert 10 stykker der egentlig. Men i går till jeg høre fra hun som bodde her i måneden før meg at hun hadde måttet drepe 9 kakerlakken den første natta her, så det betyr jo at alle 10 er døde :D Ikke har jeg sett noen fler her heller siden den gangen. Så jeg håper virkelig at det faktisk ikke er flere her! Jeg har satt ut litt gift til dem da, så hvis de kommer så spiser de sikkert det.

Da jeg fortalte en venn av meg på skolen om kakerlakken så viste han meg denne videoen fra Kyobashi i Osaka. Jeg håper virkelig ikke at det er så mange kakerlakker nedi alle kumlokk her i japan. Isåfall synes jeg utrolig synd på de som må jobbe nedi der!

Tid for litt bilder..

Nå har jeg endelig fått tatt litt bilder!
På en måte føler jeg vel ofte at jeg har tatt bilde av alt sammen før, så jeg glemmer helt å ta frem kamera, men nå har jeg begynt å skjerpe meg litt.

I går ble en helt utrolig travel dag. Jeg møtte speaking partneren min, hadde tusenvis av timer på skolen, hang med folk på CIE og så dro jeg til Cafe Istanbul på kvelden og ble der alt for lenge.


Cafe Istanbul
Da jeg kom frem i går var jeg selvfølgelig for tidlig ute. Så jeg ble stående i rommet og se noe forfjamset ut da jeg kun så denne gjengen her med fremmede folk. Men nå er det nå slik her i Hirakata at hvis man er utlending så hører man til Gaidai og vips så fikk jeg nå sitte sammen med dem og vente på resten av min gjeng. Japanske jenter har en tendens til å skrike ut at jeg er kjempesøt når de ser meg, og denne gjengen var ikke noe unntak. Så iløpet av de 10 minuttene jeg satt der måtte jeg bli med på ca 10 gruppebilder til tross for at jeg ikke kjente en eneste en av dem. Derfor snek jeg med til å ta bilde av dem også etterpå!

Etter en stund kom nå min gjeng også, som var blitt redusert til oss tre.. Det er litt typisk japanere å rett og slett bare ikke møte opp uten å si ifra. Veldig merkelig egentlig, for de virker jo så utrolig ordentlige til enhver tid, men jeg har nå opplevd dette utrolig mange ganger her på skolen at folk rett og slett ikke møter opp. Men men, vi hadde det kult likevel!

Jeg synes cafeen er skikkelig koselig innvendig, og ettersom den ligger kun noen få minutter vekk fra Seminar House så er det nesten garantert at man treffer noen fra skolen her.
Planen i går var å dra hjem i 10-11-tiden slik at jeg kunne få meg litt søvn ettersom jeg hadde time fra kl 9 i dag, men den gang ei. Da jeg var på vei til å dra kom Jay og Seungmo, og jeg har jo ikke sett Seungmo på evigheter, så da måtte jeg bli litt til.Så det ble ikke mer enn 4 timer søvn på meg i natt, og det ser ikke ut til at jeg får tatt det igjen i dag heller for klokken er 23, og jeg skulle jo ha lagt meg for lengesiden siden jeg er så trøtt! men men


Ellers har jeg meldt meg opp til keramikk akkurat som i fjor.

 Det var mye mindre frustrerende denne gangen sammenlignet med i fjor, men samtidig tror jeg det kan bli litt kjedelig siden jeg jobber alt for fort. Læreren vi har her er utrolig hyggelig da. Han prater en herlig blanding av japansk og engelsk slik at man til slutt ikke klarer å høre hvilket språk han snakker på for det går bare i surr.


I år har jeg faktisk klart å lage to store boller også! Helt utrolig, for alt som ble større en en liten skål gikk i stykker for meg i fjor. Men det blir nok ikke mange slike, så jeg håper virkelig disse overlever hele prosessen de skal igjennom frem til de er ferdige.



og her har vi meg i CIE, verdens beste plass å være!
I dag hadde noen av vennene mine fra i fjor tatt turen hit, selv om de har ferie fremdeles ettersom det japanske skoleåret starter litt annerledes enn for oss andre.


Mika, Miina og Misa <3

Ellers har jeg nå vært i alle timene mine og kan konstantere at læreren min i skriftlig trolig er verdens kuleste lærer. Utrolig hyggelig og morsom er hun, og vi fikk streng beskjed om at hvis vi så henne full på byen måtte vi ikke finne på å kalle henne "lærer" for det ville være for flaut, og aller helst burde vi følge henne hjem også. Læreren vår i muntlig er ikke like kul, og alle ryktene jeg har hørt om henne sier at hun er kjip, teit og streng. Vi har fått haugevis av lekser allerede, og jeg aner ikke hvordan eller når jeg skal få gjort dem. Så langt har jeg overlevd på å gjøre litt i noen små pauser mellom alt det andre jeg skal, men det er ikke så lett å få konsentrert seg. Og jeg har jo ikke engang begynt på å pugge alle ordene og tegnene som det blir prøve i neste uke. tre ganger i uken kommer jeg til å ha prøver, gud a meg som jeg gleder meg til det da dere..

og det var det for i dag

Skolestart

og vips var skolen i gang!

Atter en gang blir jeg helt overveldet over hvor mye jeg har å gjøre. Ikke bare har jeg skole og lekser som må gjøres hver eneste dag, og en hau av ord som må pugges, jeg har jo også et sosialt liv slik at jeg ikke har tid til å gjøre noen av disse tingene!

I dag har jeg hatt min første japansktime for dette semesteret. Jeg havnet i nivå 6, som er nest høyest. Føler egentlig ikke at jeg kan være på et så høyt nivå, så mye feil jeg hele tida gjør! men men..
Etterpå hadde jeg keramikk, og det viser seg at jeg ikke har glemt alt jeg lærte i fjor likevel :D
Deretter var det jo selvfølgelig en god del henging i de store stolene på CIE (det er der det skjer), og så fulgte jeg og Take en jente til bussen som selvsagt gikk fra en bussholdeplass helt ufattelig langt borte, og så fikk jeg bli med Take hjem og spise middag. Jeg klarer ikke å komme over japanere og deres høflighet. Han unnskyldte seg sikkert fem ganger fordi maten han lagde var så "enkel". Aldri i livet om noen ville sagt slikt i Norge. Maten var jo kjempegod, og det er vel heller jeg som burde unnskyldt meg for å være middagsgjest så seint på kvelden ut av det blå. Men jeg unnskyldte meg ikke, for jeg er norsk!
Så kom enda en superhøflig japaner og så pratet vi litt til før det pluttselig var blitt seint. Heldigvis slapp jeg å gå hjem, men fikk heller sitte på scuteren til Take, noe jeg aldri har gjort før, så jeg var jo livredd hele turen. Veier i japan er jo dritskumle, for de er så mørke så man ser ingenting. Og i tillegg glemmer jeg fort at man kjører på den andre siden av veien, så jeg får dødsangst hver gang vi skal svinge eller det kommer en bil imot. Men jeg overlevde turen da, og det er jo bra.

Da jeg endelig kom hjem husket jeg at vi faktisk har lekser til i morra... Så de har jeg nå gjort i all hast, selv om det er seint på kvelden, for i morra blir dagen minst like travel som i dag! Jeg har planer fra 9 om morran og frem til midnatt, minst!! Tipper vi får lekser i morra også, og jeg aner ikke når jeg skal få gjort dem.

Fy søren som jeg elsker japan <3

fysj og æsj!!!

Da jeg la meg i natt ante jeg fred og ingen fare og håpet på at jeg skulle få maaaange timer med søvn før første ordentlige skoledag. Den gang ei!
Jeg fikk ikke sove, og etter en stund bestemte jeg meg for å finne meg noe å drikke. Og hva tror dere vel ikke at jeg ser når jeg skrur på lyset? Joda, en kakerlakk som sitter og koser seg ved kjøleskapet mitt og later som om den ikke er noe å bry seg om!

Jeg har nå bodd med kakerlakker før jeg (i Beijing), men de var jo så små og enkle å kvitte seg med. Denne her var akkurat som kakerlakken fra filmen Wall-e, og helt sykt rask! Heldigvis falt den på ryggen og da fikk jeg satt en kopp over den.

Problemet var bare, hvordan i huleste man skal få drept en slik ting. Så rask som den var kunne jeg jo ikke bare løfte opp koppen og så slå til, da ville den vel løpe ivei og gjemme seg igjen og da ville jeg nok aldri få sove her mer noen gang! Så jeg lot den ligge under koppen over natten. Dere kan tro det ble mange timer søvn på meg ja.. Etter ca 3 timer sto jeg opp igjen, og iløpet av de tre timene hadde jo fantasien min fått den til å bli minst 10 ganger så stor, og når man har langt hår som kiler en på armene når man sover er det kanskje ikke rart man blir litt paranoid.

Til slutt ble løsningen å helle kokende vann på gulvet og dermed drepe den mens den var inni koppen, og det funket :D

Så her har vi djevelen! Den virket litt mindre etter den ble kokt, men den er nå fortsatt stor!

Det verste er at jeg aner ikke hvor den har kommet seg inn, eller hvor lenge den har vært her.. Kanskje er det mange flere gjemt et eller annet sted i det lille rommet mitt!!

På besøk hos Teranishi

I går dro jeg ivei for å besøke vertsfamilien jeg hadde i fjor. De er sånn en hyggelig gjeng! Det er så koselig å besøke dem, og maten okaasan(mor) lager er så god!
Jeg har ikke helt kommet igang med å ta så mye bilder ennå.. Så langt har vesken min vært full av søknadspapirer og alt mulig annet tull som tar opp plass, så jeg glemmer helt å ta med meg kamera.

Det var veldig hyggelig å ta bussen, som jeg tok hver eneste dag i fjor, bort til dem igjen. Jeg merker at jeg føler meg veldig hjemme her i Hirakata. Jeg vet hvor jeg skal gå, bygningene er kjent osv osv. Da jeg kom frem husket jeg en annen ting jeg virkelig har savnet med Japan. nemlig TV. I leiligheten min har jeg ikke TV, men da jeg bodde hos Teranishi i fjor var den alltid på nede i stua. Det er så mye rart på japansk TV, men det er veldig hyggelig å ha på i bakgrunnen. Nesten så jeg får lyst til å kjøpe meg en... men det er vel bare bortkastet.

Her har vi da familien min og jeg. Bildet er tatt fra av otoosan (far) med hans mobil. Jeg MÅ huske å ta med meg kameraet mitt fra nå av!

Jeg hadde laget noen armbånd som jeg ga bort til okaasan og søster. Men otoosan ville visst også ha det på, så her står vi og poserer med mine hjemmelaga armbånd.

Da jeg dro hjem fikk jeg med meg en hel pose med mat og godterier. Det er jo som å besøke julenissen! Gleder meg masse til jeg skal tilbake igjen!

p.s. jeg vil bare legge til at tyfonen som var her ikke var noe kraftig her hvor jeg bor. Vi merket ikke så mye til den, så alt går bra med meg

Åpningsseremoni og stormvarsel

I går var det åpningsseremoni på skolen, og ettersom jeg kun har vært hjemme og sovet de siste dagene bestemte jeg meg for å gå på den.

Bortsett fra et kor som sang veldig pent, så var den utrolig kjedelig, slik åpningsseremonier gjerne er. Men det var nå interessant å se at vi er så utrolig færre studenter her i år! Det hele er visstnok pga jordskjelvet som var..
I fjor var det 423 utvekslingsstudenter fra 39 forskjellige land, og dette er visst det tallet bruker å være. I år er det 305 studenter fra 32 land..
Man ser det også godt på postkassene i hovedbygget vårt. Mange postkasser står tomme uten navn, og min er flyttet mange rader bort fra der den var i fjor (de står alfabetisk).

Etter seremonien var det tid for velkomstlunsj. Man skjønte godt hvor dessertbordet var for der gikk det ikke an å komme frem, så jeg holdt meg ved den vanlige maten hvor det var pusterom istedet.

Her er to av japanerne som var på seminar house 4 der jeg bodde en liten stund. Det koselige med Seminar house er jo at man blir kjent med så mange av de andre studentene! Men jeg liker nå likevel best å bo for meg selv, da jeg ikke er så fan av å måtte dele rom. Dessuten er det sykt dyrt å bo der.

I dag har jeg endelig blitt frisk nok til å fungere ordentlig. Jeg fikk til slutt tak i noen skikkelige medisiner på apoteket, så jeg har vært passe neddopet og sovet nok for en hel uke! Så i dag hadde jeg tenkt til å endelig finne på noe gøy, men tror dere ikke Japan ville det annerledes?
I dag er det stormvarsel, og vi har fått beskjed om å holde oss inne hele dagen... Det har ikke vært noe ille så langt, så jeg lurte meg nå til å vaske klær og gå å handle litt likevel. Tror ikke stormen kommer før i kveld, for så langt er det bare lett bris og litt duskregn av og til.