Siste innlegg

Nå har den siste dagen i Japan (for denne gangen) kommet, og jeg har pakket og gjort meg klar til å dra hjem. Mentalt er jeg overhode ikke klar for å dra hjem, og jeg frykter litt at jeg kommer til å få sjokk når jeg våkner hjemme i norge i overimorgen og innser at der skal jeg være på ubestemt tid fremover. Det blir rart.

Så nå kommer det en oppdatering på hva jeg har gjort den siste uka her.

Fredag dro vi til Kobe for å spise kobebiff og å dra på stranda. Jeg har sålangt ikke spsit kobebiff og om formiddagen har restaurantene lunsjtilbud så man kan få det til halv pris av hva det koster om kvelden, så da var det bare å slå til!

Siden vi var en gjeng med utlendinger og kun en japaner som dro så fikk vi selvføklgelig en hvit kokk. Japan er litt teit på denne måten. De tror visst at alle utlendinger bare vil prate med andre utlendinger. Hvorfor tror de vi er i japan da?

Etter nydelig biff som trolig har ødelagt meg for alt annet kjøtt for resten av livet, dro vi til Suma stranda i Kobe. Det duskregnet heletida, men siden det var 30C og man kunne kjenne sola gjennom skyene så ble vi nå værende der en god stund likevel. Jeg fikk endelig badet i japan, noe jeg lenge har ønsket å gjøre. Det var rart så varmt vannet var. Tror jeg aldri har opplevd så varmt vann før. Kan nesten ikke tro at dette er havet.

Da det virkelig begynte å pøse ned dro vi tilbake til sentrum i Kobe. Vi brukte håndklærne våre som paraply og det funket egentlig veldig bra. Vi labbet rundt i en liten evighet for å komme oss til China town, og på veien fant jeg den billigste yukataen (bilde kommer seinere i oppdatingen) jeg noen gang har sett, så da kjøpte jeg den. Har alltid tenkt at det er nokså bortkasta og kjøpe en yukata siden jeg ikke kommer til å bruke den i norge, men denne kostet 100kr for både drakten, det tykke båndet og noen ekstra knytebånd man trenger til den. Så da var det helt klart verdt det likevel. Dessuten skulle vi på Matsuri (festival) dagen etter, så da kunne jeg jo faktisk bruke den.

I China town løp vi fra bod til bod for å prute ned de allerede nokså billige matrettene. Nammenam!

Til slutt fikk jeg påspandert denne fantastiske lille kaken av Nobuko som avskjedsgave :) Jeg elsker bær!

Og her har vi da Yukataen jeg kjøpte. Tror kanskje den var så billig siden den var så lang, men man bretter dem nå opp når man tar den på seg så det gjorde jo fint lite.

Fra midten og til høyre: romakmeraten min og Nobuko. Vi var ikke de eneste som var på vei til Matsuri nei!

Da vi kom frem til Kyoto var det stappfullt! Vi gikk jo nesten i kø hele tida. Men jeg må si at hele moroa er nesten det å gå og se på alle de andre folka som er tilstedet. Det var mange flotte yukataer å se også, men jeg tok ikke så mange bilder for det var så varmt og slitsomt å dra frem kameraet hele tida.

Nobuko, meg og Vladda

og en gang til. Vi var passelig klamme og svette her, for det var vel sikkert 30C selv om det var mørkt. Og med så mang folk rundt oss ble det jo bare enda varmere.

I dag har jeg bare pakket og vært på skolen for å ha lunsj med vennene mine en siste gang før jeg reiser.

Vi tok såklart et gruppebilde, og siden jeg skulle dra måtte jeg være midtpunkt. Det var nokså mange inne i kantina som stirret ut på oss der vi sto. I tillegg var jenta som tok bilde for oss så treig at jeg holdt på å falle ned. Kommer til å savne denne gjengen noe utrolig!

og det var vel det.
Jeg har hatt det utrolig fint, fått så utrolig mange fine venner og hatt så mange opplevelser at det føles litt ut som om jeg har levd to liv allerede bare på dette ene året. Får håpe moroa fortsetter når jeg kommer hjem igjen.

Vi sees i Norge!

Barhopping i Osaka

På fredag ble jeg med på en nokså morsom middag med den gamle sjefen min og kontoret hennes. Det var en slags form for barhopping, hvor vi gikk fra bar til bar og fikk et lite glass vin med en liten rett til. Og dette kun til 500yen (ca 40kr) så lenge man hadde med seg en slags kupongbrikke. Selvfølgelig var det en haug av andre folk som hadde bestemt seg for å gjøre det samme, så det ble en del køståing, men vi fikk nå dratt til hele tre forskjellige steder før vi fant ut at vi heller dro til en vanlig restaurant og spiste oss mette der. Det ble en laaaaang forrett for å si det sånn, og nokså mye vin.

Her har vi følget. Godt humør mens vi ventet på vår tredje forrett fra det tredje stedet vi besøkte

Rødvin og spareribs! Før dette hadde vi hatt hvitvin og skinke og hvitvin og lasagne.

Deretter forflyttet vi oss til en vanlig restaurant hvor vi bestilte så mange småretter at jeg helt mistet tellinga på hva jeg spiste. Det slår meg allitd at på de dyre restaurantene får jeg endelig grønnsaker! Billig japansk mat består stort sett kun av ris med kjøtt og en eller annen søt saus på. Jeg som er så glad i grønnsaker blir fort lei av det, men det er vanskelig å få tak i når man ikke har så mye penger å rutte med.

Her har vi meg, Akiko og Eddie. Er så glad i dem begge! De er så morsomme og hyggelige å være sammen med.

Jeg fikk dette smykket av Akiko som avskjedsgave. Søsteren hennes som er smykkedesigner hadde laget det. Synes den er skikkelig nydelig, også ligner den litt på et smykke jeg har arvet av bestemor, men denne er litt mer anvendelig til hverdags.

Jeg hadde klart å få dratt med meg han her, og jeg tror han var veldig glad for å bli påspandert så mye god mat. I japan har jeg en del voksne venner, og her er det jo vanlig at de eldre spanderer på de yngre, så jeg får mye fancy mat jeg aldri ville hatt råd til selv når jeg er ute med vennene mine. Er så takknemlig for at de gjør oppholdet mitt så fantastisk!

og apropos god mat! Jeg og en venninne dro til en cafe i Kyoto som har spesialisert seg på Parfait. Utrolig godt!

nammenam!

strøm og idioter

Pga mangel på strøm har det blitt bestemt at det skal være kontrollerte blackouts her i Kansai fra juli til september. Så langt har de ikke gjort det her hvor jeg bor, og kanskje blir det ikke nødvendig heller ettersom de har åpnet et nytt atomkraftverkt til tross for utrolig mange protester fra folket.

Det hele får meg egentlig til å bli litt oppgitt over en god del ting ang hvordan japan fungerer. Jeg forstår godt at det blir mangel på strøm om sommeren, for alle kjøpesentere, resauranter og butikker har jo AC på for fullt gjennom hele dagen. Det har heldigvis kommet noen regler om at kontorbygg og hoteller ikke får ha den på kaldere enn 28C (noe som faktisk er nokså kjølig når det er over 30C utendørs), men dette ser ikke ut til å gjelde for kjøpesenterne. Jeg kan ikke forstå at folk ikke klarer å bruke hodet litt selv her. Selv et barn skjønner jo at det ikke er nødvendig å ha på AC på så kaldt som de har det her. Går man inn i et kjøpesenter er det deilig kaldt i kanskje 10 minutter, og deretter begynner man å fryse og tenke at man burde hatt med seg en jakke. Og dette til tross for at den verste varmen ikke har begynt ennå. Det er sommer folkens! Er det virkelig så farlig at det er varmt og ikke iskaldt innendørs?

I Japan er det slik at man alltid skal følge prosedyren og fastsatte regler, uansett om de gir mening eller ikke. Dette er noe av det som gjør at japan er slikt et velfungerende land, men det gjør dem også til noen skikkelige idioter fra tid til annen. De fleste bygninger har fastsatte datoer for når det er "sommer" og at AC skal stå på, og når det er "vinter" og varmen skal på. Det har ikke noe å si om det er en iskald dag med regn, så lenge det er "sommer" skal AC stå på, til tross for at det er alt for kaldt og helt meningsløst.

Så nå får heller atomkraftverkene starte og folket leve med blackouts på to timer fra nå og da, fremfor at man skal være litt varm når man går inn på et kjøpesenter eller få lov å nyte et restaurantbesøk uten å sitte å fryse.

Her til høyre er datoene min region kanskje får blackout. Midt i middagstiden fra 18:30 til 21:00

...

Dette er vel også forklaringen på hvorfor japanere gjerne har på jakke selv på den varmeste sommerdag. For skulle man gå inn et sted for å spise kan du vedde på at det er iskaldt, spesielt om du skulle være svett.

Snart slutt på moroa

Jeg har helt glemt å blogge den siste måneden, men det er vel egentlig like så greit. Nå er det ikke så lenge igjen før jeg drar hjemover igjen. Jeg har gjort mye rart den siste måneden, men så er jeg så treig med bildene og vips så glemmer jeg helt å blogge. Jeg har havnet i en rar fase hvor jeg går rundt og savner japan selv om jeg fremdeles er her. Jeg tenker på det hver gang jeg drikker te eller spiser tofu, at når jeg kommer hjem til norge så får jeg ikke tak i dette her mer.. Jeg elsker japansk iste!!!


Men jaja, her kommer det et lite sammendrag av noen av tingene jeg har bedrevet tiden med den siste måneden:

Bursdagsfeiring til en venn. Vill dansing rundt i huset vårt, som endte med at jeg hadde et gigantisk blåmerke på låret dagen etter og hadde også klart å revne opp halve t-skjorta til Tsuyoshi. Bra det var en gammel T-skjorte!

Jeg har vært på restaurant med vertsfamilien min fra i fjor. Vi dro på en koreansk restaurant og spiste til den store gullmedalje.

Det hele ble selvfølgelig etterfulgt av skikkelig god kake. Jeg må komme meg tilbake til denne cafeen, for der hadde de så fine og gode kaker.

..her er mer kake

...og enda mer kake! Denne her vil jeg prøve neste gang!

Også har jeg vært i Uji for å se på Byodoin tempelet. Her har jeg nemlig ikke vært før så det var på tide å ta seg en tur. Det var utrolig fint der, og jeg så den største bien jeg noen gang har sett. Den var like lang som tommelen min og like tykk som tre tomler. Visstnok er den dødlig hvis du blir stukket av den mer enn en gang, og det verste av alt er vel at dette ikke var en dronning, men en helt vanlig bie.

Og så har jeg vært hos vertsfamilien min enda en gang på middag hjemme hos dem også. Skulle ønske jeg var like flink til å lage mat som okaasan! Trolig blir det en til tur før jeg drar hjem. Ellers har jeg vert ute på middag med en god del folk. Det er så mange man må rekke å treffe en siste gang før man drar, og enda har jeg ikke fått tid til alle! Bra jeg fortsatt har ca to uker igjen.

Det siste som har skjedd er vel at jeg i går tok JLPT eksamen. Den gikk som forventet. Kan ikke akkurat si at den var lett, og jeg måtte gjette på en del oppgaver. Men alle sier alltid at den er kjempevanskelig og at de føler de ikke får til noen ting men så står de likevel, så jeg skal ikke ta sorgene på forskudd. Lytteoppgavene var derimot så enkle at man nesten måtte le litt. Jeg har helt klart mer igjen å lære!

Jeg vet ikke om jeg kommer til å blogge så mye mer heretter. Vi får se om det skjer noe som er verdt å nevne de neste to ukene før jeg drar hjem.