Mer sykkel og litt Petter

I dag har jeg endelig fått fikset sykkelen min. Så nå har jeg både lykt som funker, bremser som bremser og luft i hjulene. Noe av grunnen til at dette ble gjort i dag var at jeg kræsja på sykkel i går. Ikke at det hadde vært unngått om jeg hadde fikset sykkelen tidligere ettersom det hele skyldtes en fyr som kom syklende rundt svingen på feil side av fortauet og dermed frontkolliderte inn i meg, men det var likevel greit å få det fikset. Jeg fløy av sykkelen i skikkelig supermannstil og klarte på mirakuløst vis å ikke skrubbe opp hendene mine. Derimot er begge knærne mine passelig ødelagte men det går nok over om noen dager.

Ellers har det faktisk vært litt rolige dager i det siste, men kjedelig har det ikke vært!
I går kom Petter på besøk også. Han gikk på KG året før meg (første gangen jeg var her) så han kom for å si hei til meg og noen andre venner herifra.

Petter bor for tiden i Taiwan og hadde med seg den beste formen for suvenirer, nemlig godis!

Denne lille kaken fikk jeg også, og den var supergod! Jeg prøvde så godt jeg kunne å ikke ødelegge papiret for det var jo så pent, men selvfølgelig går det ikke an å åpne slike uten at de revner i to da.. jaja

Det ble sushi til middag denne dagen, og det er faktisk en stund siden jeg har vært her og spist nå. Til tross for at jeg ikke savner norge det spor merker jeg at jeg savner jo nordmenn da. Er deilig å kunne prate helt fritt uten å forholde seg til språk man ikke kan ordentlig og diverse kulturklæsj.

Etter et år var den gamle dekoreringen av mobilen min blitt så skitten og stygg at jeg fjerna den og fiksa en ny en! Jeg er fornøyd iallefall

Ellers er været humørsykt, så vi har hatt både snø og 12 varmegrader iløpet av en uke. og i går så regnet det noe helt utrolig mye. Når det regner i Japan er plutselig alt så vanskelig. Vi sykler jo overalt, og det er visstnok teit og upraktisk å bruke regntøy, så da sykler alle rundt med paraply i hånden istedet. Jeg har endelig lært meg å gjøre dette nå (som om det ikke var farlig nok å sykle her fra før), men jeg må nå si at det eneste som ikke blir vått er jo ansiktet. Resten regnes jo ned innen man er fremme, og ihvertfall når det blåser slik det gjorde i går.

blablabla

Nå har skolen startet for fullt og jeg har litt blandede følelser over det. Nivå 7 er på en måte mye bedre enn nivå 6, men samtidig helt uendelig mye arbeid. Lekser innebærer f.eks å se en hel times dokumentar mens man svarer på spørsmål osv, noe som gjør at det fort tar godt over to timer å gjøre ferdig leksene i det ene faget. Snart må jeg i tillegg skrive en stil på minimum 2000 tegn på japansk. Så langt har jeg vel aldri skrevet noe på mer enn 500 tegn tror jeg. Så det blir en utfordring. Ellers er som sagt lærerne mine dette semesteret fantastisk. Jeg er ikke redd for å prate i klassen i år ettersom jeg ikke får kalde stive blikk hver gang jeg gjør en feil slik som forrige semester.


Ellers så var det jo valentinsdag her om dagen. I japan fungerer dette litt annerledes enn i Norge. Her skal nemlig jentene gi sjokolade til guttene, og aller helst skal den være hjemmelaget. Jentene får ingenting, men på White day (akkurat en måned senere) må guttene gi tilbake til alle jentene de fikk sjokolade av. Man kan både gi til den man liker eller til venner, så etter litt kalkulering over alle guttevennene mine fant jeg ut at jeg ikke gadd å bruke kvelden min på å lage sjokolade til så mange folk. Derimot var jeg heldig og fikk smake av de andre jentene som faktisk lagde! Og på selve valentinsdagen fikk jeg vennesjokolade fra en god del jenter, så det var jo en flott dag.

Videre har jeg slått et medlem av den japanske mafiaen i ansiktet, og overlevd. Det er jo et flott minne jeg skal ta med meg og fortelle til mine barnebarn når jeg blir gammel! Livet er helt klart ikke kjedelig her borte. Og nå som mamma trolig allerede er bekymret for sin lille datter kan jeg vel legge ved at jeg sykler uten hjelm, og lykta på sykkelen min har gått i stykker og refleksen bakpå har falt av og jeg sykler midt i veien om natta ned verdens skumleste bakke når jeg drar til stasjonen, og bremsene mine synger på siste verset!! Joda, her leker vi med døden daglig, men det er god trening da! Jeg burde virkelig filme den bakken ned mot stasjonen, for den er helt grusomt utrygg.

Dessverre har jeg helt glemt å ta bilder i det siste, men jeg skal prøve å skjerpe meg.

Snø!

I det siste har det faktisk snødd litt her i Hirakata. Så først nå i februar får jeg følelsen av at det kanskje er vinter og ikke høst likevel. Det har for det meste bare drysset ned noen små snøflak for så å slutte igjen med en gang, men i går kom det store fine flak og det varte i et helt kvarter!

Dette er altså en av de dagene hvor jeg burde tatt med det store kameraet mitt på skolen, men jaja

Florida-jenta i snøen!

På mandag da skolen startet var jeg ikke særlig begeistret for å skulle begynne å studere igjen, men etter tirsdagen innså jeg at dette semesteret helt klart kom til å bli bra. Ikke bare har jeg min favorittlærer Takayashiki i skriftlig, men jeg har også en annen av skolens favoritter, Shimotani, i muntlig! Så etter bare to dager på skolen føler jeg meg veldig inspirert og motivert til å studere igjen. Det er herlig med gode lærere!
Jeg tror dette semesteret kommer til å gå så altfor altfor fort!

Semesterstart

Nå er det bare en liten uke igjen før skolen starter for fullt. Dagene mine er derfor såklart fullstappet med mye moro før jeg skal bli flink student igjen.
Alle sier dessverre at vårsemesteret alltid er kjedelig. Trolig er det vel fordi det er vinter når folk kommer hit, så da blir det naturlig nok mye mindre sosiale sammenkomster utendørs i starten slik det er masser av i starten av høstsemesteret. Men jeg har heldigvis gode venner fra forrige semester så det skal nok bli gøy uansett om de nye folka er kjedelige eller ikke!

Så i går hang jeg på skolen for å sjekke ut de nye utvekslingsstudentene, men til min skuffelse var de jo ikke sosiale i det heletatt, så jeg satt bare med venner fra i fjor, men det er jo også koselig da.

Her har vi Jason som fant "Speaking partner meeting spot"-plassen på skolen. Så da satt han der resten av dagen for å se om noen kunne forveksle han med sin speaking partner og dermed stjele noen andres.

Tommy og Kohei. I år har alle bleika håret. Det er visst det som er inn blant gutta her nå.

 

 

Meg og min klubbvenn! Er vel den beste vennen jeg har på skolen her nå. Blir nok en tur til Minami (sør i Osaka) på lørdag også

 

 Ettersom jeg ikke har brukt det store kameraet mitt på en god stund nå og syntes det var på tide med litt ordentlig bildetaging igjen, så dro jeg med meg Take ut for å fotografere. Er fint når folk ikke har noe imot å stå modell!

 

 

Take vil bli bodybuilder (tror jeg). Han har vel gått opp godt over 10 kg de siste månedene. Så langt er han vel den største japaneren jeg vet om, for her er jo alle tynne som fliser med mindre muskler enn meg.

Ser dette ut som februar kanskje?

 

Eller dette? Man blir kanskje litt lurt av klærne til Take. Han trener så mye at han er konstant kokvarm. Vi andre har på skjerf og vinterjakker, bare så det er sagt.

 

Jeg digger disse blomstene! De gjør jo vinteren mye lysere og finere

 

Dette kunne da nesten vært norsk sommer. Jeg tok av meg jakka for dette bildet da, så det er ikke så varmt som det ser ut som.

 Jeg merker at jeg må se og bruke det store kameraet mitt mer fremover! Bare så synd at det har begynt å oppføre seg en smule merkelig, så jeg håper det ikke går i stykker helt ennå da. Vi får se hvordan det går med bloggingen fremover også. Det er jo ikke like spennende lenger å fortelle om skole osv, for det er jo stort sett samme regla om og om igjen. Uansett, jeg stortrives her i Japan for tiden. Vil ikke hjem til Norge!