Familietid!

Da har min Norske familie kommet seg hele veien frem til Japan! Til tross for snøkaos og greier og greier så kom de seg frem, bare to timer forsinket.

Det var flott å se dem igjen, men det tok nok ikke mer enn to timer før min kjære mor hadde pratet hull i hodet på meg, og min noe desorienterte far hadde klart å gjøre meg flau ved å vandre inn på kjøkkenet på en restaurant da han skulle betale regningen. Min bror er alt for høy for dette landet så vi håper og ber om at han skal klare seg hele reisen uten å miste hodet.










Min mor har ingenting imot å gjøre narr av sin sønn for høyden hans.



Denne uken er vi i Kyoto. Jeg kommer til å savne denne byen masse! Kyoto er nok Japans fineste by, for den har liksom alt man måtte ønske seg. Pluss at den ikke er så gedigen og teit som storbyene er.



Her har vi hele familien min. Glade og fornøyde som turister i Kyoto. Mamma insisterer på å ha ryggsekk og kart så det ikke skal være noen tvil om at vi er turister. Dette gjør så klart at ingen japanere har lyst til å prate til oss siden de tror de må prate engelsk, så vi må alltid vente litt ekstra før det kommer en servitør vil vårt bor som stotrer ut noe info, før jeg avbryter på japansk og sier at det går bra. Burde nesten ta bilde av reaksjonene man får da, for da kan man se lettelsen i øynene deres ja!

Vi har også fått besøkt min Japanske familie en siste gang. Det var litt merkelig å ha mine to familier i samme rom, men det gikk nå bra. Vi fikk fantastisk mat! Mor nr.2 hadde stelt i stand med alle mine yndlingsretter! Og likevel akket hun seg over at hun ikke hadde klart å servere noe bra, slik alle japanere gjør når de har gjester.


Jeg kan ikke huske hva vi gjorde på julaften. Julaften i japan bare kom og så gikk den igjen med en gang. Familien hadde vel fortsatt jetlag, og jeg har fått tidenes merkeligste halsbetennelse, så vi la oss alle klokka 9 den dagen.

Dagen etter dro vi til Fushimi inari, og det var kult for der har jo ikke engang jeg vært! Jeg har spart på dette tempelet så jeg ikke trengte å gjøre alt i reprise når familien kom. Et lurt valg vil nå jeg si. Fushimi inari var flotters!


Port på port på port :D


Det var en hau av reveskulpturer, men vi så bare katter som satt og vasket seg. De har nok spist opp de ekte revene, for de slikket seg omhyggelig rundt munnen og virket veldig fryktløse. Koselig kattepusene <3



Jeg er veldig glad jeg ikke dro hit i sommer. Hadde nok dødd av å gå i så mange trapper i stekende sol.




Utsikt over Kyoto!


Nå er det ikke mange dagene igjen før vi drar til Hiroshima, og så til Tokyo. Tiden går så alt for fort her i Japan, så jeg misstenker at noen driver å fjerner dager på kalenderen min, for det kan da umulig ha gått fire måneder alt nå! Jeg må helt klart komme meg tilbake til Japan så snart som mulig, så jeg kan leke mer med resten av gjengen. Savner dem noe sykt allerede.




Så nå er det bare å stappe i seg alt av godsaker før jeg drar hjem til vanlig mat!

Siste helgen!

Jeg har overlevd helgen og fått gjort alt jeg skulle og mere til! Nå får vi se om jeg klarer å snu døgnet tilbake, ettersom jeg har vært oppe hele natten to netter på rad, og nå nærmer klokken seg 3, så vi får se om det blir noe normalt døgnrytme på meg.


Natt til Lørdag dro vi på Giraffe i Shinsaibashi. Japanske klubber er så syyyykt pene! Ikke at man får sett så mye av det når stedet er stappfullt av folk og det er mørkt, men likevel!

Her har vi da ankommet Giraffe! (bildene er tatt av Wictoria)

Merk dere den superkorte shortsen min! Hadde nok ikke gått i slikt i Norge, men i Japan er det helt greit å ha shorts så kort at rumpa henger litt ut. Så denne var jo veldig anstendig og dekkende i japansk standard. Til gjengjeld skal man ikke vise bryst da

Selv om alle de teite koreanerne lurte seg unna ved å "sove så de ikke hørte telefonen" så hadde vi klart å tvinge med oss Jay


og han var superglad!

Skjønner ikke hvordan det går an å ikke ha lyst til å dra på klubb her! Selv jeg som alltid velger å prioritere søvn fremfor nattelivet til vanlig klarer ikke å dy meg her fordi alt er så kult og gøy og pent!



som straff for å være negativ så lot vi han være stygg på bildene.



Vi pene jentene hadde det iallefall kult da!

Jeg tror det er vanlig å kun danse med sin egen gruppe med venner her i Japan. Iallefall klarte jeg å få noen japanske gutter til å nærmest fnise seg ihjel da jeg begynte å danse med dem. Utrolig morsomt var det, og jeg tror de ble glade for å kunne skryte av at de har danset med en gal gaijin (utlending).

Kom hjem rundt 7 neste morgen og sov til kl 14. Og så var det på'n igjen samme kveld. Natt til søndag dro vi til Beronica som ligger i Kyobashi. Den var om mulig enda stiligere enn Giraffe, men jeg har ingen bra bilder derifra.. Dette var en slags avskjedsfest med min andre vennegjeng (amerikanerne), og det ble riktig så gøy!

Jeg må si jeg er overrasket over meg selv. Det viser seg at jeg helt fint kan være ute hele natta så lenge man faktisk er ute helt til neste morgen, for da slår morgenfuglen i meg til og jeg blir glad og full av energi! Så mens alle de andre lå utover bordene på MC.Donalds og halvsov satt jeg og danset i min egen stol og sang for meg selv. Tror jeg godt kunne vært på klubben i 24 timer jeg!



Resten av dagen i dag har jeg brukt på å sove litt, starte med pakkingen, møtt partysvensken og spist på New Delhi for siste gang, og så møtt Take for å si hadet. Atter en gang har også min vertsmors gjestmildhet overrasket meg. Take fulgte meg hjem og siden vi ville prate litt mer før han dro hjem så tenkte vi han kanskje kunne bli med inn. Det å ha med gjester hjem sent om kvelden uten forvarsel er jo ikke så bra å gjøre her i Japan, men min mor sa at selvfølgelig kunne han komme inn. I tillegg endte hun opp med å stelle i stand masse mat (klokka 10 om kvelden), selv om vi hadde sagt at det ikke var nødvendig. Tror hun har en slags radar som skjønner at man egentlig er litt sulten likevel. Det var også sykt morsomt å se Take være vanlig japaner som pratet sykt høflig med mine vertsforeldre! Japanere og høfligheten deres altså, den slutter ikke å fascinere!


Jeg kommer til å savne dem alle så sykt mye! Det er veldig rart å sitte å kjenne at man ikke vet når, eller om, man noen gang vil få møte disse vennene igjen. Tror jeg må bli rik og ta meg en skikkelig tur rundt hele jorden så jeg får besøkt dem alle sammen!