søndag 26. desember 2010

Familietid!

Da har min Norske familie kommet seg hele veien frem til Japan! Til tross for snøkaos og greier og greier så kom de seg frem, bare to timer forsinket.

Det var flott å se dem igjen, men det tok nok ikke mer enn to timer før min kjære mor hadde pratet hull i hodet på meg, og min noe desorienterte far hadde klart å gjøre meg flau ved å vandre inn på kjøkkenet på en restaurant da han skulle betale regningen. Min bror er alt for høy for dette landet så vi håper og ber om at han skal klare seg hele reisen uten å miste hodet.










Min mor har ingenting imot å gjøre narr av sin sønn for høyden hans.



Denne uken er vi i Kyoto. Jeg kommer til å savne denne byen masse! Kyoto er nok Japans fineste by, for den har liksom alt man måtte ønske seg. Pluss at den ikke er så gedigen og teit som storbyene er.



Her har vi hele familien min. Glade og fornøyde som turister i Kyoto. Mamma insisterer på å ha ryggsekk og kart så det ikke skal være noen tvil om at vi er turister. Dette gjør så klart at ingen japanere har lyst til å prate til oss siden de tror de må prate engelsk, så vi må alltid vente litt ekstra før det kommer en servitør vil vårt bor som stotrer ut noe info, før jeg avbryter på japansk og sier at det går bra. Burde nesten ta bilde av reaksjonene man får da, for da kan man se lettelsen i øynene deres ja!

Vi har også fått besøkt min Japanske familie en siste gang. Det var litt merkelig å ha mine to familier i samme rom, men det gikk nå bra. Vi fikk fantastisk mat! Mor nr.2 hadde stelt i stand med alle mine yndlingsretter! Og likevel akket hun seg over at hun ikke hadde klart å servere noe bra, slik alle japanere gjør når de har gjester.


Jeg kan ikke huske hva vi gjorde på julaften. Julaften i japan bare kom og så gikk den igjen med en gang. Familien hadde vel fortsatt jetlag, og jeg har fått tidenes merkeligste halsbetennelse, så vi la oss alle klokka 9 den dagen.

Dagen etter dro vi til Fushimi inari, og det var kult for der har jo ikke engang jeg vært! Jeg har spart på dette tempelet så jeg ikke trengte å gjøre alt i reprise når familien kom. Et lurt valg vil nå jeg si. Fushimi inari var flotters!


Port på port på port :D


Det var en hau av reveskulpturer, men vi så bare katter som satt og vasket seg. De har nok spist opp de ekte revene, for de slikket seg omhyggelig rundt munnen og virket veldig fryktløse. Koselig kattepusene <3



Jeg er veldig glad jeg ikke dro hit i sommer. Hadde nok dødd av å gå i så mange trapper i stekende sol.




Utsikt over Kyoto!


Nå er det ikke mange dagene igjen før vi drar til Hiroshima, og så til Tokyo. Tiden går så alt for fort her i Japan, så jeg misstenker at noen driver å fjerner dager på kalenderen min, for det kan da umulig ha gått fire måneder alt nå! Jeg må helt klart komme meg tilbake til Japan så snart som mulig, så jeg kan leke mer med resten av gjengen. Savner dem noe sykt allerede.




Så nå er det bare å stappe i seg alt av godsaker før jeg drar hjem til vanlig mat!

Ingen kommentarer: