Natt til Lørdag dro vi på Giraffe i Shinsaibashi. Japanske klubber er så syyyykt pene! Ikke at man får sett så mye av det når stedet er stappfullt av folk og det er mørkt, men likevel!
Her har vi da ankommet Giraffe! (bildene er tatt av Wictoria)
Merk dere den superkorte shortsen min! Hadde nok ikke gått i slikt i Norge, men i Japan er det helt greit å ha shorts så kort at rumpa henger litt ut. Så denne var jo veldig anstendig og dekkende i japansk standard. Til gjengjeld skal man ikke vise bryst da
Selv om alle de teite koreanerne lurte seg unna ved å "sove så de ikke hørte telefonen" så hadde vi klart å tvinge med oss Jay
og han var superglad!
Skjønner ikke hvordan det går an å ikke ha lyst til å dra på klubb her! Selv jeg som alltid velger å prioritere søvn fremfor nattelivet til vanlig klarer ikke å dy meg her fordi alt er så kult og gøy og pent!
som straff for å være negativ så lot vi han være stygg på bildene.
Vi pene jentene hadde det iallefall kult da!
Jeg tror det er vanlig å kun danse med sin egen gruppe med venner her i Japan. Iallefall klarte jeg å få noen japanske gutter til å nærmest fnise seg ihjel da jeg begynte å danse med dem. Utrolig morsomt var det, og jeg tror de ble glade for å kunne skryte av at de har danset med en gal gaijin (utlending).
Kom hjem rundt 7 neste morgen og sov til kl 14. Og så var det på'n igjen samme kveld. Natt til søndag dro vi til Beronica som ligger i Kyobashi. Den var om mulig enda stiligere enn Giraffe, men jeg har ingen bra bilder derifra.. Dette var en slags avskjedsfest med min andre vennegjeng (amerikanerne), og det ble riktig så gøy!
Jeg må si jeg er overrasket over meg selv. Det viser seg at jeg helt fint kan være ute hele natta så lenge man faktisk er ute helt til neste morgen, for da slår morgenfuglen i meg til og jeg blir glad og full av energi! Så mens alle de andre lå utover bordene på MC.Donalds og halvsov satt jeg og danset i min egen stol og sang for meg selv. Tror jeg godt kunne vært på klubben i 24 timer jeg!
Resten av dagen i dag har jeg brukt på å sove litt, starte med pakkingen, møtt partysvensken og spist på New Delhi for siste gang, og så møtt Take for å si hadet. Atter en gang har også min vertsmors gjestmildhet overrasket meg. Take fulgte meg hjem og siden vi ville prate litt mer før han dro hjem så tenkte vi han kanskje kunne bli med inn. Det å ha med gjester hjem sent om kvelden uten forvarsel er jo ikke så bra å gjøre her i Japan, men min mor sa at selvfølgelig kunne han komme inn. I tillegg endte hun opp med å stelle i stand masse mat (klokka 10 om kvelden), selv om vi hadde sagt at det ikke var nødvendig. Tror hun har en slags radar som skjønner at man egentlig er litt sulten likevel. Det var også sykt morsomt å se Take være vanlig japaner som pratet sykt høflig med mine vertsforeldre! Japanere og høfligheten deres altså, den slutter ikke å fascinere!
Jeg kommer til å savne dem alle så sykt mye! Det er veldig rart å sitte å kjenne at man ikke vet når, eller om, man noen gang vil få møte disse vennene igjen. Tror jeg må bli rik og ta meg en skikkelig tur rundt hele jorden så jeg får besøkt dem alle sammen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar