Dag 2 ble tilbrakt i Seoul. Hyun Jin kom og hentet oss på hostellet og guidet oss ivei til alt som var å se på.
 |
| Her er vi i Insadong. Et sted full av suvenirsjapper og masse fint og se på |
 |
| dette var visstnok populært om vinteren. Ristede kastanjer tror jeg det var. |
 |
| Hyun Jin og hennes venninne. Venninnen snakket ikke engelsk men det gikk nå greit likevel. |
 |
| Vi trasket rundt i et strøk nær Insadong som er fult av gamle hus. Dette er et vanlig boligområde. Det må være utrolig rart å bo der når så mange turister kommer traskende forbi hver dag og tar bilder i gata du bor i. |
 |
| Deretter dro vi til Gyeongbokgung palace. Hva denne bygningen her er vet jeg ikke helt. Jeg trodde jo det var slottet, men det var det ikke. Trolig var det bare en del av museet som var under? |
 |
| Pent var det iallefall |
 |
| I Seoul var det kaldt! Det var til og med is på vannet. |
 |
| Gammelt og nytt |
 |
| Vi fikk tatt bilde med noen jenter i tradisjonelle klær. Man ser ikke klærne så godt da siden de hadde på jakke.. |
 |
| Men det gjorde jo ingenting, når man kan tvinge vennene sine til å posere i sånne pappsaker som dette her |
 |
| elsk!! |
 |
| Det var vel dette som var slottet hvis jeg ikke misforsto helt. Iallefall var det inne her man bodde, og alle tjenerne bodde i små rom inne i veggen som går rundt plassen innafor. |
Om kvelden dro vi ivei og spiste middag med kjæresten til Hyun Jin. Han var utrolig morsom! Holdt på å le meg ihjel!
 |
| Også fikk vi smake på koreansk soju. Som var noe sterk alkohol, men det smakte jo nesten ingenting. |
 |
| Hyun Jin og kjæresten hennes. Utrolig morsomt par. |
Desverre klarte jeg å være så ufattelig uheldig at jeg fikk matforgiftning denne kvelden. Jeg kan ikke forstå hvordan, siden vi spiste den samme maten hele gjengen og ingen av de andre ble det minste dårlig. Jeg på min side har aldri før vært så syk i hele mitt liv (tror jeg).
Jeg ble jo nokså flau siden jeg først trodde jeg hadde drukket for mye. Jeg bruker alltid være så flink på dette med å stoppe å drikke i god tid, men plutselig sto jeg da midt i Seouls gater og kastet opp. Jeg var glad vi ikke var i Japan da, for dette var visstnok helt vanlig i Seoul fikk jeg høre. Snakk om å gi et flott førsteinntrykk til folk da! Heldigvis er taxi billig så vi slapp å rote rundt inne på t-banen mens jeg var såppass dårlig. Da vi kom frem veltet vi alle ut av bilen siden jeg måtte spy igjen, så nå har jeg markert Seoul nokså godt. Deretter hadde jeg det gående i 8 timer. Veldig gøy. Etter å ha vrengt hele kroppen var det nokså klart at det var noe mer enn bare litt for mye alkohol ja... Blæh!!
Ettersom vi selvfølgelig ikke hadde noe brukbare medisiner med oss spurte vi bestyreren på hostellet om han visste om noe apotek eller hadde noe som kunne hjelpe. Og joda, det hadde han, nemlig nål og tråd! I Korea er det vanlig (overtro) at når man har problemer med fordøyelsen skal man knyte en tråd hardt rundt tommelen og så stikke hull rett under der neglen starter og så presse ut så mye blod som mulig. Dette skal visstnok hjelpe... Det er jeg nå ikke helt sikker på, men på det tidspunktet var jeg så utmattet at jeg bare sa han fikk gjøre hva som helst. Derimot tror jeg nok det lå noe i det andre han sa om at man iallefall kunne se om det var matforgiftning eller ikke, for isåfall var blodet svart. Mitt var kølsvart! Etter dette kastet jeg riktig nok bare opp en eneste gang til, men på det tidspunktet var det ingenting igjen å kaste opp annet enn det lille vannet jeg klarte å få i meg mellom hver omgang.
Dette ødela logisk nok en god del av turen for min del.. Jeg var helt død neste dag og de to siste dagene vi hadde igjen hadde jeg ikke så mye energi akkurat. Jeg levde på tørre kjeks og vann og var konstant kvalm. Seoul lukter også noe helt forferdelig. Det var ikke så ille før jeg ble kvalm riktignok, men etter å ha vært så dårlig så orket jeg ikke lukta av gatene mer. Det luktet rart på hostellet også, så jeg har aldri vært så takknemlig for å kjenne lukten av Osaka igjen da vi kom hjem i dag. Jeg ble jo helt forelsket! Osaka lukter nyvaskede klær og litt svakt av frityrmat.
Uansett. Turen hadde nok vært helt ødelagt om det ikke var for Hyun Jin! Hun ordnet så utrolig mye for meg! Den nest siste dagen kom hun med suppe til meg på hostellet og jeg fikk ta en 2 timers middagslur før vi dro ut.Vi dro kun til Krigsmuseet og en liten tur opp til Seoul Tower den dagen.
 |
| War memorial museum |
 |
| Ken ble angrepet!! |
 |
| Norsk bistand under Koreakrigen |
 |
| Så ble det en liten tur opp for å se på Seoul tower |
 |
| Her er en haug av hengelåser som kjærestepar henger opp. Synd det var så mørkt så det var vanskelig å få noe bra bilde av det. |
|
Var helt utslitt etter denne dagen og hadde funnet ut at koreansk mat var det slutt på for min del for resten av turen. Jeg har aldri før hatt så lyst på vanlig norsk mat før som da! Ikke at jeg hadde noe appetitt, men det virket likevel fristende med en tørr norsk brødskorpe eller kanskje litt sodd. Så dagen etter, tror dere ikke at Hyun Jin hadde vært så ufattelig snill og funnet en skandinavisk restaurant hvor vi kunne spise? Jeg var helt overlykkelig jeg! Så selv om jeg ikke hadde store appetitten så klarte jeg å få i meg en posjon med svenske kjøttboller og litt potetstappe.
 |
| Veldig enkelt, og midt i blinken for meg som ikke hadde lyst på noenting. Var glad de hadde noe uten saus også for det er vel heller ikke så bra for magen når man er konstant kvalm. Kjøttboller, tyttebærgele og potetstappe! Nam! |
 |
| Koreanern likte kremet fløtesaus ja! |
 |
| Gud a meg de er morsomme |
 |
| Vi dro opp til en utsiktsplass også |
Denne siste dagen hadde Hyun Jins kjæreste vært så snill å ta oss med i bil så det skulle bli lettere for oss å reise rundt. Jeg er så glad for alt de gjorde jeg! Hadde det ikke vært for dem ville jeg vel sittet på hostellet de siste tre dagene og vært kvalm og sur pga ødelagt ferie. Isteden klarte vi nå å få presset inn en god posjon med hygge oppi all kvalmen og elendigheten.
Og så dro vi hjem neste dag. Med båt igjen selvfølgelig. Det var mye verre å sitte på en båt når man ikke orker å spise og er kvalm, men jeg overlevde turen og er nå trygt hjemme igjen i Osaka. Tror det tar en god stund før jeg klarer å lukte på kimchi og annen koreansk mat igjen, men men. Kanskje det blir en tur igjen en annen gang. Jeg har utrolig mye won igjen. Jeg skulle jo shoppe som en gal i Korea med det ble det ingenting av. Kanskje byr det seg en anledning til sommeren. Da skal jeg være forberedt med antibac og melkesyretabletter og alt som er!
