Opplyste blader og vikingtokt til Minoo

Så var det endelig tid for litt høstløv da!
Det er ikke helt igang ennå ettersom det visstnok har vært en varm høst så langt, men det ble nå noen fine turer på meg denne helgen likevel.


På søndag dro jeg til Kyoto med en venn for å se på Light up, som de kaller det. Dette er enkelt og greit at de lyser opp bladene om kvelden når det er blitt mørkt. Det er veldig fint, men dessverre ikke så lett å få tatt gode bilder av det ettersom det tross alt er helt mørkt. Dette var visst siste helgen de skulle gjøre dette i Kyoto og derfor var det uendelig mange mennesker der den dagen. Jeg har faktisk aldri sett så mange mennesker i Kyoto før! Vi dro med bil, og turen som vanligvis skal ta ca 20 min, tok en hel time! Deretter måtte vi finne parkering som viste seg å være nærmest umulig. Vi fikk parkert bilen 20 minutter før inngangen til tempelet stengte, så det ble en del stress på slutten. Likevel er jeg glad vi dro med bil for det var så koselig å sitte der i varmen og se ut på folket som gikk i kø bortover gatene.

Folk som tar bilder av treet ved inngangen.

En bro som var ved tempelet. Det var dessverre nesten umulig å få tatt bilde av den ettersom folk sto tettpakka for å få tatt bilder, så jeg ble dultet borti en god del ganger mens jeg prøvde å få tatt et brukbart bilde..

Neste dag var det på'n igjen, og denne gangen gikk turen til Minoo-park i Osaka.

Minoo-park var helt nydelig! atter en gang var hele japan på tur dit vi skulle, men det var heldigvis ikke så ille som i Kyoto.

Vi dro for å se høstløvet, men istedet fant vi blomster! Tror trærne her er forvirra jeg

Litt høstløv fant vi også da

også har vi meg da.

Dette treet var helt utrolig kult! klarte desverren ikke å få med hele treet i bildet ettersom jeg måtte stå nære for at ikke folk skulle gå forran.. det vokste nedover mot vannet, så rett opp, så nedover igjen og så opp en gang til og så ned. Fatter ikke at det ikke brekker når det ikke har noe å støtte seg på.

Langt hele veien gikk gikk elva.

Ettersom vi er noen spreke vikinger begge to tok vi oss turen opp en lang steintrapp som vi fant. Og da den var ferdig var det en bakke til, en til trapp, enda mer sti og så mer trapp atter en gang. Jeg har blitt påvirka av japanerne så jeg hadde selvfølgelig på meg høye hæler selv om vi skulle ut på vandring.. Var passe vondt å gå hjem igjen.

bare litt til nå....

På veien fant vi et fint tre man kunne sitte på, og det måtte jo så klart prøves ut!

Legg merke til forskjellen i hva vi har på oss. Jeg hadde ullundertrøye, den hvite genseren, min tykke vinterjakke, og så sjerf. Emil hadde t-skjorte... Tydelig hvem som er fra Nordnorge ja!

og så kom vi oss endelig til toppen! og der ventet det en fantastisk utsikt.

Som dere ser er ikke høstløvet helt i gang ennå, men litt var det jo

Jeg elsker hvordan den japanske skogen er i så mange farger om høsten. Norsk skog blir liksom bare gul og brun.

fly!

Glad for å være fremme på toppen

Så krabbet vi ned igjen og fant et tempel.

Jeg hadde fått litt vondt i føttene av fjellturen, men Emil var nokså tydelig på hva som skjer med den som klager...

Så etter å ha vandret av gårde i en halvtimes tid kom vi endelig frem til det var visstnok var hovedattraksjonen her. Nemlig en foss.

Det var masse steiner der elva rant og mange unger lekte der. Og da måtte selvfølgelig fjellgeita Emil tøffe seg og vise dem hvordan vi vandrer i fjellet i Norge. De ble veldig imponert.

Emil gikk utenfor gjerdet, og av alle ting så virket det som om det var helt greit! Vanligvis kommer det jo noen løpende å jager deg inn igjen når man går utenom oppmerka løper osv, men her var det ingen som klagde.

Så Emil benyttet anledningen til å få litt indre ro og komme seg bort fra folkemassene.

Så ble det mørkt, og vi dro hjemover igjen.

Dette huset her var jo helt utrolig koselig! Jeg vil ha et sånt hus!

Og så til slutt noen bilder fra min lille tur til en park her i Hirakata som jeg dro til da jeg kjeda meg her om dagen.

Litt utsikt. Disse mastene er det tusenvis av! Men det er vel kanskje ikke rart når det bor så mange folk her i Japan..

Jeg elsker å ta bilder av disse bladene! De er så fine!

Atter en vellykket helg. Snart begynner eksamensperioden, men jeg håper jeg fremdeles vil ha tid til å gjøre masse morsomt likevel.

Skal det være en tretimers lunsj?

På onsdag hadde jeg fri siden det var en eller annen helligdag. Japan har så mange rare helligdager hvor vi får fri fra skolen, og det er jo supert. Så i den anledning fikk jeg dratt til min tidligere sjef fra KTV og spist en fantastisk lunsj!

Her har vi det jeg trodde var lunsjen, men det var jo bare halve forretten.

Etter dette fikk vi verdens beste kamskjell og blekksprut (som er godt!!) i en slags sitrussaus. Herregud så godt det var! jeg spiste vel nesten halve fatet alene fordi det var så godt! Så kom det diverse stekt kjøtt, noen salater, og til slutt to gigantiske fat med nydelig spaghetti! I alt satt vi der i ca 3 timer og bare spiste og spiste. Var mett til langt på natt til tross for at dette var lunsj.

Her har vi gjengen. All vi jentene har vært med på TV-programmet Nijiiro jean. I bakgrunnen er Akiko, presidenten av selskapet som lager programmet. Verdens mest gjestmilde og hyggelige dame!

Jeg må si jeg beundrer Akiko veldig. Hun er slik en travel dame, men likevel har hun så mye overskudd og klarer alltid å finne tid til venner. Jenta ved siden av meg i bildet bor hos henne nå mens hun er i Japan og gjør en slags form for internship hos firmaet til Akiko. Lisa, til høyre, har også bodd hos Akiko tidligere og også jobbet for henne i et og et halvt års tid. Jeg har nå fått tilbudet selv, men jeg vet ikke om jeg hadde klart å jobbe i et så travelt firma. Japanere er jo kjent for å jobbe seg selv til døde, og jeg som er norsk og vant til mye fritid og at arbeidsdagen aldri går over 8 timer uten at du får haugevis av tillegg i lønna hadde nok ikke takler så godt å jobbe så mye som de gjør her i Japan. Men det er hyggelig å vite at man har muligheten. Det hadde selvfølgelig vært spennende med tanke på hvor mange land de besøker når de lager programmene sine. Akiko sa at hun drar til ca 60 forskjellige byer på ett år. Ikke alle er i forskjellige land selvfølgelig, men jeg tror de snart har vært over hele verden..


Ellers har det blitt utrolig kaldt her nå. Ikke i forhold til norge selvfølgelig, men jeg synes alltid at jeg fryser så mye mer her i Japan. Trolig fordi man aldri får en skikkelig pause fra kulda. Det er jo iskaldt inne i leiligheten min, så jeg sitter godt påkledd og heller i meg varm te for harde livet! Jeg har nesten glemt at det er høst nå også, siden japanerne feier opp alt løvet som faller, så det føles ikke som høst. Men på lørdag skal jeg heldigvis en tur ut for å se på høstløvet, og det gleder jeg meg til.

Og i japan er det jo jul med en gang halloween er ferdig så juletrærne og julepynten har alt vært ute i noen uker nå

I dag gikk det opp for meg at det bare er tre uker igjen av semesteret. Dette semesteret har gått så sykt fort at jeg nesten blir litt skremt. Det er så mye å gjøre, og det skjer så mye her så tiden bare flyr av sted. Jeg føler at døgnet ikke har nok timer, for jeg vil ut og leke enda mer! Kalenderen min er fullbooket til enhver tid og jeg elsker det!

Jeg har også begynt å vurdere om jeg skal ta keramikk en tredje og siste gang før jeg drar hjem neste semester. Jeg er jo litt lei av å lage små skåler, ettersom jeg ikke får til så mye annet, men det er så morsomt å dekorere dem! Jeg merket også dette semesteret at jeg var veldig lat forrige semester. Vi lærte å gjøre en god del ting som jeg aldri gadd å prøve ut, så jeg har hatt mye nytt å prøve ut dette semesteret.

Her har vi en liten del av alt jeg har laget så langt. Vil umulig klare å få med meg alt sammen hjem..

 Og nå som det er vinter er det så deilig å sitte på keramikken hvor sola steiker inn gjennom vinduet om morran. Det er vel det eneste ordentlig varme rommet i hele japan føler jeg. Også er jo læreren vår verdens snilleste fyr, som snakker en herlig blanding av japansk og engelsk. Man klarer nesten ikke høre hva som er japansk og hva som er engelsk når man forstår begge deler. Eneste nedturen er at dette faget krever at man er der 8 timer i uka, mens alle de andre fagene krever vel noe slikt som 3 timer i uka..


Jaja, til tross for kulda har jeg hatt et til besøk av en kakerlakk, som endte med døden (for den naturligvis), og mygg fløy rundt på rommet mitt for bare noen dager siden. Kanskje er det bare jeg som føler at jeg fryser ihjel her?

Takarazuka

For noen uker siden dro jeg som sagt med skolen for å se på the Takarazuka Revue. Så nå som jeg er syk og faktisk har litt tid til å sitte hjemme og gjøre ingenting tenkte jeg at jeg skulle skrive litt mer om hva dette er.

　

Litt historie først:

Takarazuka er navnet på en togstasjon, og denne dansegruppa har fått navnet sitt deretter. Jeg synes det er litt gøy at det hele startet fordi grunnleggeren av toglinja Hankyu, Kobayashi Ichizo, ville få flere folk til å ta toget til Takarazuka. Han lot seg inspirere av en blanding av vestlig dans og opera, men bevarte elementer fra tradisjonell japansk teater i tillegg. Skuespillerne er alle sammen kvinner, så det blir på en måte det motsatte av Kabuki, hvor alle skuespillerne er menn.

Når man ser hvordan helt vanlige mannlige sangere ser ut her i Japan, så er det egentlig ikke så langt ifra hvordan disse kvinnelige mennene ser ut...

I tillegg til selve teateret så grunnla han en skole hvor jentene blir utdannet til akkurat denne typen teater. Det finnes bare to teatre i Japan som dette, den ene er i Takarazuka, og den andre er i Tokyo. På skolen blir jentene delt inn i roller. Noen får mannlig rolle og andre kvinnelige, og når du først har fått en rolle så holder du deg som regel til den. De som må være mannlige skuespillere har visstnok den vanskeligste oppgaven. Ettersom de må lære å synge, gå og oppføre seg som menn. Skolen er ekstremt streng og den har blitt sett på som en slags form for husmorsskole ettersom jentene som går ut derifra er veldig attraktive på ekteskapsmarkedet. Japan er vel fra før et nokså strengt samfunn og i alle skoler finner vi f.eks dette med at man respekterer de eldre studentene, men i Takarazukaskolen er det hele mye strenger enn på vanlige skoler. Hver morgen må de nyeste studentene vaske skolen før de skal begynne å øve. Da vasker de både nøkkelhull og børster frynsene på teppene, for alt skal være gjort ekstremt nøye. De yngste studentene har aldri lov til å gå foran de eldre, og de må bukke dypt og gå baklengs ut døren før de forlater et rom.

De med kortklippet hår har rolle som menn

Når det kommer til selve showet så er det laget mest for kvinner. Som professoren vår så fint forklarte, så er de eneste mennene man ser blant publikum enten utlendinger, eller kjærester/ektemenn som har blitt dratt med. Ellers er den største delen middelaldrende kvinner som drar i flokk og følge. Da vi var der kunne vi se store fangrupper som sto samlet. Disse er selvfølgelig fan av hovedskuespillerne som spiller menn. Jeg synes det er litt komisk at hovedpersonene alltid er menn, og at det er de som er mest populære når dette er laget kun av kvinner, for kvinner, og alt er så rosa og glitrende og flott. Man skulle jo trodd at menn ikke hadde noen ting med saken å gjøre. Men men, hele poenget med showet er å lage en slags drømmeverden for kvinner. Mennene her er jo på ingen måte slik virkelige menn er, men en slags fantasiversjon av slik kvinner ønsker at menn skal være (kanskje ikke utseendemessig da men..)

Jeg vil anbefale alle som har mulighet til å se dette om å dra å se! Jeg vet at når man ser bilde av disse kvinnene i mannekostyme, så ser det kanskje litt komisk ut. Ikke ser de ut som menn heller med tanke på hvor utrolig mye sminke de har på seg. Men når man ser dem på scenen så glemmer man nesten hvordan en vanlig mann ser ut, og man tenker ikke lenger på dem som kvinner.

Her er et klipp fra filmen Dream girls. Det er en nokså gammel video, men det har dessverre ikke blitt laget noe nytt siden som klarer å slå den. Her kan dere se de gale fangruppene som hyler og skriker, et lite utdrag fra en forestilling, og de gråkledde jentene som går på takarazukaskolen

Skandinavisk festival!

På lørdag var det skandinavisk festival i Expo Park i Osaka. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente, men likevel vil jeg si at jeg ble positivt overrasket!

Her er noen av teltene hvor man kunne få kjøpt skandinaviske ting. Dette var naturlig nok ikke så veldig spennende for oss.

Yumeko hadde tatt med flagg! Og det var jo verdens beste idé!

Alle ville bruke flagget :D

Norge!!

Jeg hadde tatt med meg russegenseren min og ble jo supernorsk da jeg fikk flagg i tillegg!

17.mai-stemning..

Høstløvet har så smått begynt å komme, men det er ennå ikke ordentlig i gang.

Så var det felespilling og skandinavisk folkemusikk. Det føltes ut som om vi satt hjemme i Frognerparken en sommerdag. Vi var jo helt utrolig heldige med været så det var varmt og fint!

Denne her har jeg aldri sett før! Men ifølge Emil var det jo noe alle vi nordmenn burde vite hva er..

Så kom det noen japanere i svensk nasjonaldrakt (tror jeg) og danset litt.

Svensken, japanern og nordmannen.. Ja dere kan jo gjette hvem vi gjorde narr av hele dagen!

Men så kom høydepunktet for hele dagen!!
Det norske bandet Storm weather shanty choir! Jeg har vel egentlig ikke hørt om dem før, men de var utrolig flinke. Før de begynte sa fyren som pratet i alle pausene på scenen at han håpet alle ville være litt livlige og ta del i syngingen osv, og da tenkte jo jeg at det vil vel aldri skje her med alle japanerne som sitter så pent på teppene sine på plenen. Men heldigvis så ble det liv likevel!!

De sang utrolig fint

Vi sto foran og hoiet og veivet med flagget vårt, og det virker som om de var de eneste nordmennene der.. Men det var jo bare koselig, for da fikk vi kontakt med bandet og ble kommentert et par ganger av pause-prate-mannen også.

Liv ble det ja! iallefall passet vi på å bråke ekstra mye!

Det var ikke akkurat vanskelig å få øye på oss nei.. Vi hadde to blonde gutter på to meter med oss, hvordan kan man unngå å se noe slikt?

Deretter snek vi oss bort der bandet signerte plater osv, for å prate litt. Skikkelig hyggelig gjeng

Og gruppebilde ble selvsagt tatt! :D De gutta var sykt høye, de slo jo våre to meter høye blondiner...

norsken og svensken.. Ser ut som brødre, krangler som brødre

og så ble det kveld! Dette her var en gigantisk solstatue av noe slag. Den lyste opp da det ble mørkt.

Solnedgang!

På vei til stasjonen etterpå ble jeg og Yumeko fanget av en litt småfull gammel dame som bablet ivei om at hun syntes disse guttene var så utrolig kjekke, og ville vite om det fantes mange slike kjekkinger i Norge. Og jeg tror ikke det skal være så vanskelig for henne å finne noen "kjekkinger" i norge etterom kriteriet egentlig bare var hvit mann i 40-50 årne uten hår på hodet. Det ble en nokså morsom samtale, og ifølge henne selv var de så flinke og kjekke at hun følte seg som jomfru Maria.. som i at hun var blitt gravid. Hva slags uttrykk dette er er jeg ikke helt sikker på, men hun gjentok det ca fem ganger, så vi kan vel være sikre på at hun satte stor pris på forestillingen. Og det gjorde vi også!