ノルウェー会３

Denne helgen har jo bare vært helt fantastisk!

På søndag klarte jeg av alle ting å skrive ferdig tentamensoppgaven min på 6 sider. Det var ikke så vanskelig likevel, og det er jo flott. Deretter bar det av sted til Nishinomiya for å møte nordmennene fra Kwansei Gakuin. Tok meg en time å komme dit, og tror dere ikke det var rush slik at jeg måtte stå hele veien også? Fysj og æsj, og jeg som elsker å sitte på toget og høre på musikk i ro og fred. Men men, kan ikke få det som man vil alltid.

Det ble en helt fantastisk kveld! Ikke bare fikk jeg møte klassekameratene mine fra Norge, men også læreren vår som vi elsker så mye! Vi dro på en Izakaya (japansk drikkested) hvor vi spiste masse god mat og drakk så mye vi orket, for det er slik det gjøres i Japan.

Emil fikk den beste plassen sammen med læreren vår! Dere kan jo se hvor glad han ble :D

Folk fra klassen min. Her venter vi spent på maten

Deretter ble vi opptatte med å spise og å bestille nye øl hvert tiende sekund så da ble det ikke så mye bildetaging.

Etter at vi var blitt gode og mette sjanglet vi oss ut på gata igjen.

Jeg synes det er veldig koselig i Japan om natta med alle neonlysene og gatelyktene og hva det nå enn er. Det gir en god stemning.

Og plutselig så var vi i Oslo!! men vi gikk ikke inn dit da

 

Istedet dro vi til en café og spiste kake! Tror forresten det er få lærere som er så elsket som Tomoko.

Og ettersom vi ikke har klart å skremme henne bort ennå til tross for at vi er noen tullinger, så tror jeg hun kanskje elsker oss litt hun også.

Kvelden endte rolig og fredelig, og alle gikk hjem med et smil :D

Nå har hverdagen begynt igjen, og jeg føler meg faktisk nesten litt tom etter den intense tentamensuka som var forrige uke. Nå sitter jeg her og har faktisk noen timer fri og aner ikke hva jeg skal gjøre. Men det går seg nok til, for kjenner jeg systemet her så skal vi nok få haugevis av lekser og kanji og alt mulig til å bry hodene våre med.

Endelig helg!

I går dro jeg ivei for å møte Eddie, en jeg kjenner via jobben jeg hadde for KTV. Han er verdens morsomste person, og fy søren så godt det var å få prate fritt med en så morsom person hvor jeg ikke trengte å tenke meg om før jeg sa ting eller prøve å tolke hva han mener osv. Som dere sikkert skjønner har jeg nå kommet i en periode hvor japanerne går meg litt på nervene. Det er slitsomt i lengden å måtte forholde seg til de sosiale kodene her, så det var godt å få en pause fra det hele. I tillegg er jo alle japanerne på skolen rundt 19 år (som vil si 16 i Norge får jeg følelsen av...) , så det er jo en aldersforskjell å forholde seg til også.

Planen var egentlig å dra til Kurama, hvor det var en ildfestival, etter å ha spist middag, men det regnet noe aldeles skrekkelig! Det regnet så mye at vannet sprutet oppover fra undersiden, og vi vasset rundt i store dammer på vei til leiligheten til Steven, som også var med. Jeg skulle så gjerne ha filmet det syke regnet, men det var alt blitt mørkt så man ville ikke kunnet få sett noen ting uansett. Så vi endte opp med å ikke dra til Kurama, og det er jeg egentlig glad for. Vi hadde det fantastisk koselig, og jeg fikk høre fra de som hadde dratt ut at det regnet så mye at de egentlig bare sto og så på en masse paraplyer og ikke fikk oppleve så mye av ildfestivalen.

Så til tross for at jeg hadde pyntet meg for middagen, så endte jeg opp i Stevens joggebukser og med vått hår.

Så her står Steven og lager verdens nydeligste middag

Og mens han gjorde det satt Eddie og jeg og tullet med kameraet mitt og latet oss mens vi ventet på god mat som to bortskjemte småunger :D

Selv om Steven mente at det bare var "mat" og ikke noe spesielt så innbiller jeg meg at det var kinesisk mat. Helt nydelig var det iallefall!

I kveld skal jeg igjen møte de andre nordmennene fra klassen min på UiO, og det blir supert! Denne uken har jeg hatt tentamen, som har vært helt sykt vanskelig, så det er godt med en helg hvor jeg kan slappe av og feire litt!

Skoleliv

I går dro jeg til Kyoto og kjøpte meg et kamera!
Jeg har egentlig villet oppgradere speilreflekskameraet mitt, men det har jeg ikke råd til. Så i stedet bestemte jeg meg for å kjøpe et kompaktkamera ettersom jeg lenge har irritert meg over at jeg alltid må drasse rundt på det gedigne kameraet mitt som er så tungt. Så nå har jeg et lite fint et som ikke veier stort. Det var et skikkelig godt kjøp også. For det første var kameraet billigere her i Japan enn det det er i Norge, og i tillegg havnet vi helt tilfeldigvis i en butikk som solgte det enda billigere enn de andre kjedene jeg har sjekket! Så jeg er utrolig fornøyd, og for å feire har jeg tatt masse bilder på skolen i dag.


Her har vi dagens første bilde!

 Min klassekamerat som forbereder seg til timen. Er ikke klasserommene helt fantastisk fargerike?




CIE er mye koseligere. Her henger vi hele dagen lang og prater tull og ser på klokka til det blir kveld og vi må gå hjem.





Utenfor kantina har de prøvd å lysne litt opp med farger. Her er det stappfullt når det er lunsj, og da sitter det folk overalt på denne lille scenen eller hva det nå enn er.



Ettersom jeg hadde fått meg nytt kamera ble det litt posering til ære for det. Marissa klarte ikke helt å holde latteren tilbake, så det ble ikke så veldig sexy likevel. Men morsomt var det uansett, og jeg tipper det var nok av japanere som stirret på oss raringene.

Disse stirret heldigvis ikke, for de er like gale som oss utlendingene.

Gud a meg de er nusselige


Her har vi biblioteket.

Hvor vi studerer heftig...



...Eller sover, hvis man er japaner.


Jeg latet også som om jeg studerte, for i morgen har jeg muntlig tentamen, og den blir nok ingen dans på roser.


Men jeg er ikke den eneste som er missfornøyd


Så i morgen skal jeg inn til den skumle, strenge læreren som alle hater, og ha muntlig tentamen. Visstnok vil jeg bli bedt om å legge ut om det norske skolesystemet, det norske samfunnet, og/eller klimaendringer og forurensning... yey... Jeg tror jeg aldri har vært en så dårlig student som det jeg er nå. Men det skyldes ikke at jeg er dårlig til å studere. Det skyldes at vi har verdens kjipeste lærer og at japanere virkelig ikke vet hva pedagogiske evner er for noe. Enkelt og greit skal vi bare pugge hele læreboka utenat. Det er ikke snakk om å lage egne setninger her nei, man må si/skrive alt helt likt som det det står i boka, ellers blir det minuspoeng.


Jeg gleder meg noe sykt til denne uken er over!

ノルウェー会2

I går ble det atter en gang møte med gjengen fra Norge og japanerne som har studert i Oslo!
Det øspøsregnet som bare det, noe det har gjort de siste dagene.


I tillegg gikk vi oss bort og klarte ikke å finne frem til restauranten vi skulle til. Men heldigvis har jo alle japanerne gps på mobilen så det gikk bra til slutt.


Jeg digger disse undergangene eller hva man skal kalle dem. Der er det lyst selv midt på natta, og man kommer seg unna regnet. Det er tusen folk som står og skriker til deg og prøver å få deg inn i restaurantene sine da, men det er jo bare koselig


Til slutt kom vi oss endelig frem til restauranten, og der fikk vi god mat. Jeg har ikke smakt pesto på evigheter, så det var supert.


Nammenam!!


I japan er det vanlig med "drikk så mye du vil" ordninger. For nordmenn som drikker tusen liter er dette selvsagt en billig ordning. Jeg tviler iallefall på at japanerne ville hatt dette tilbudet om japanerne drakk like mye, for vi bestilte helt utrolig mye øl.


Og det satte vi stor pris på!


noen kanskje mer enn andre..


Og når japanere drikker blir de helt røde i ansiktet! Iallefall noen av dem da..
Jeg er jo så blek at jeg går i ett med vegger, men heldigvis er det det som er in her i japan, så jeg lider ingen nød.


Etter at vi ble ferdige på restauranten var det bare å gå ut i pøsregnet og prøve å finne på noe mer å gjøre.

Ettersom vi var litt tomme for ideer ble det bestemt at vi like så godt kunne dra til en annen izakaya (drikkested som også serverer masse småretter). Der fikk jeg en liten skål med miniatyrfisk! De smakte ikke så ille som den jeg en gang fikk i snackposen min, men jeg tror ikke det er favoritten min likevel for å være helt ærlig.


Mer typisk japaner enn dette kan man vel ikke bli? ansiktsfargen var blitt vanlig igjen så det var på tide med litt påfyll.


Og deretter måtte jeg forte meg hjem så jeg rakk det siste toget..


Neste uke er det tentamen. Tiden går jo alt for fort her! Jeg er på ingen måte godt nok forberedt. Jeg missliker sterkt at jeg har havnet på det akademiske nivået i japansk nå. Det føles så tullete at jeg skal sitte og lære grammatikk man aldri bruker (unntatt i formelle skriverier osv), og ord som vannkraftverk, CO2 osv. når jeg ikke engang klarer å holde en vanlig samtale om enkle temaer feilfritt. Skulle mye heller ha perfeksjonert det jeg kan på lavere nivåer istedenfor å bruke så mye energi på ting jeg ikke får bruk for (ennå iallefall). Jeg merker faktisk at japansken min har blitt dårligere dette semesteret siden jeg ikke lærer noen ting som jeg får brukt når jeg prater med folk. Så nivået mitt står bom fast, og siden jeg bruker så mye krefter på å pugge rare ord og grammatikk så glemmer jeg jo de vanlige tingene! også har vi tidenes kjipeste lærer i muntlig..
Vi snakker mye mer i skriftligtimen vår, så det sier jo litt. Læreren min i skriftlig elsker jeg da. Hun er så morsom og koselig og kan å engasjere! Får vondt i kinnene fordi jeg ler så mye i timene hennes. Bare dumt at stoffet der er helt sykt vanskelig, ellers hadde alt vært perfekt.

mugg

Noe man garantert vil støte på i japan om sommeren er mugg. Leiligheten min er garantert full av det, men det eneste som er synelig er det på badet. Jeg har vasket det tusen ganger men de svarte flekkene kommer tilbake etter kort stund. Dusjforhenget har jeg bare kastet ut for det var jo helt svart nederst og holder seg bare rent i maks en dag før det er helt svart igjen!

Verst av alt er at futonen min også har mugnet! Den første uken jeg bodde her var jeg selvfølgelig dum og naiv og tenkte at jeg nok ikke trengte å henge futonen ut til lufting hver dag. Det må man visst. Så etter bare noen dager hadde den fått noen små sorte prikker på undersiden. Deretter hang jeg den ut til lufting hver eneste dag, men siden det ikke kommer noe solskinn ned på balkongen min så blir den vel ikke tørr nok, så det ble gravdis verre og verre. Etter å ha sprayet den ned med diverse greier som ikke hjalp noen ting, fant jeg til slutt et godt råd på internett. Eddik!

Så i går vasket jeg futonen min i eddik og jommen så ble flekkene nesten helt borte! Deretter vasket jeg like så godt ned badet med eddik også, så nå lukter det eddik overalt her :D

Nara

I går ble det en tur til Nara.
Jeg har så langt aldri vært i Nara før, så det var jo en flott opplevelse. Min speaking partner Naoko og hennes venninner tok oss med på guidet tur.



Her har vi gjengen + meg som ikke er med på noen av bildene siden jeg sto bak kamera.

Vi besøkte en rekke templer, og jeg husker selvfølgelig ikke navnet på alle men jeg husker at denne her hadde brent ned 5 ganger. Tror den het Nannenji.


Denne her hadde også brent ned 5 ganger. Av en eller annen grunn er jeg skikkelig glad i disse tårnene. Hvorfor har vi ikke slike i Norge? de er jo så fine


Her har vi gjengen en gang til!
Emil var nokså lett å få øye på i folkemengden ettersom har for det første er nesten to meter høy, og for det andre har en nokså iøyenfallende hårfrisyre.

Så begynte det som trolig var hovedaktiviteten. Nemlig å mate alle dådyrene som går rundt i gatene! Nara er jo helt dekket av dådyr, så hvorenn man gikk fikk man kjøpt riskaker man kunne mate dem med.


Jeg fikk også riskake!






Selv om jeg var nokså opptatt med å ta bilder, så fikk jeg matet noen søtinger jeg også.


Ikke alle ville ha riskake da..


Dådyrene hadde forkjørsrett til enhver tid.


bambi :D








De dukket opp overalt!



Og så dro vi til Toudaiji. Større bygning tror jeg ikke jeg har sett før. Bare se så små menneskene er i forhold.



Emil fikk visst trang for å kompansere litt. Pluttselig var han ikke høyest i japan mer..


Det sto en slik fyr på hver side, men pga den dumme fuglenettingen var det litt vanskelig å få tatt et ordentlig bilde av dem.


Toudaiji er berømt for å ha denne gigantiske buddhaen. Den ser selvfølgelig ikke så stor ut her ettersom den sitter på en gigantstol og har gigantiske blomster etc ved seg, men den var veldig stor.


Også fant vi det som må være verdens bratteste trapp! Det var selvfølgelig ikke lov å gå opp trappen da...

Alt i alt var det en veldig flott tur, så jeg skal vel komme meg tilbake dit en gang i fremtiden.



Solnedgang sett fra toget på vei hjem. Jeg liker utsikten i Japan selv om den også er nokså stygg til tider. Husene stor jo stablet rundt i kaos og alle bygningene er gjerne i helt forskjellig stil. Men likevel har det en viss sjarm.