Siste innlegg

Nå har den siste dagen i Japan (for denne gangen) kommet, og jeg har pakket og gjort meg klar til å dra hjem. Mentalt er jeg overhode ikke klar for å dra hjem, og jeg frykter litt at jeg kommer til å få sjokk når jeg våkner hjemme i norge i overimorgen og innser at der skal jeg være på ubestemt tid fremover. Det blir rart.

Så nå kommer det en oppdatering på hva jeg har gjort den siste uka her.

Fredag dro vi til Kobe for å spise kobebiff og å dra på stranda. Jeg har sålangt ikke spsit kobebiff og om formiddagen har restaurantene lunsjtilbud så man kan få det til halv pris av hva det koster om kvelden, så da var det bare å slå til!

Siden vi var en gjeng med utlendinger og kun en japaner som dro så fikk vi selvføklgelig en hvit kokk. Japan er litt teit på denne måten. De tror visst at alle utlendinger bare vil prate med andre utlendinger. Hvorfor tror de vi er i japan da?

Etter nydelig biff som trolig har ødelagt meg for alt annet kjøtt for resten av livet, dro vi til Suma stranda i Kobe. Det duskregnet heletida, men siden det var 30C og man kunne kjenne sola gjennom skyene så ble vi nå værende der en god stund likevel. Jeg fikk endelig badet i japan, noe jeg lenge har ønsket å gjøre. Det var rart så varmt vannet var. Tror jeg aldri har opplevd så varmt vann før. Kan nesten ikke tro at dette er havet.

Da det virkelig begynte å pøse ned dro vi tilbake til sentrum i Kobe. Vi brukte håndklærne våre som paraply og det funket egentlig veldig bra. Vi labbet rundt i en liten evighet for å komme oss til China town, og på veien fant jeg den billigste yukataen (bilde kommer seinere i oppdatingen) jeg noen gang har sett, så da kjøpte jeg den. Har alltid tenkt at det er nokså bortkasta og kjøpe en yukata siden jeg ikke kommer til å bruke den i norge, men denne kostet 100kr for både drakten, det tykke båndet og noen ekstra knytebånd man trenger til den. Så da var det helt klart verdt det likevel. Dessuten skulle vi på Matsuri (festival) dagen etter, så da kunne jeg jo faktisk bruke den.

I China town løp vi fra bod til bod for å prute ned de allerede nokså billige matrettene. Nammenam!

Til slutt fikk jeg påspandert denne fantastiske lille kaken av Nobuko som avskjedsgave :) Jeg elsker bær!

Og her har vi da Yukataen jeg kjøpte. Tror kanskje den var så billig siden den var så lang, men man bretter dem nå opp når man tar den på seg så det gjorde jo fint lite.

Fra midten og til høyre: romakmeraten min og Nobuko. Vi var ikke de eneste som var på vei til Matsuri nei!

Da vi kom frem til Kyoto var det stappfullt! Vi gikk jo nesten i kø hele tida. Men jeg må si at hele moroa er nesten det å gå og se på alle de andre folka som er tilstedet. Det var mange flotte yukataer å se også, men jeg tok ikke så mange bilder for det var så varmt og slitsomt å dra frem kameraet hele tida.

Nobuko, meg og Vladda

og en gang til. Vi var passelig klamme og svette her, for det var vel sikkert 30C selv om det var mørkt. Og med så mang folk rundt oss ble det jo bare enda varmere.

I dag har jeg bare pakket og vært på skolen for å ha lunsj med vennene mine en siste gang før jeg reiser.

Vi tok såklart et gruppebilde, og siden jeg skulle dra måtte jeg være midtpunkt. Det var nokså mange inne i kantina som stirret ut på oss der vi sto. I tillegg var jenta som tok bilde for oss så treig at jeg holdt på å falle ned. Kommer til å savne denne gjengen noe utrolig!

og det var vel det.
Jeg har hatt det utrolig fint, fått så utrolig mange fine venner og hatt så mange opplevelser at det føles litt ut som om jeg har levd to liv allerede bare på dette ene året. Får håpe moroa fortsetter når jeg kommer hjem igjen.

Vi sees i Norge!

Barhopping i Osaka

På fredag ble jeg med på en nokså morsom middag med den gamle sjefen min og kontoret hennes. Det var en slags form for barhopping, hvor vi gikk fra bar til bar og fikk et lite glass vin med en liten rett til. Og dette kun til 500yen (ca 40kr) så lenge man hadde med seg en slags kupongbrikke. Selvfølgelig var det en haug av andre folk som hadde bestemt seg for å gjøre det samme, så det ble en del køståing, men vi fikk nå dratt til hele tre forskjellige steder før vi fant ut at vi heller dro til en vanlig restaurant og spiste oss mette der. Det ble en laaaaang forrett for å si det sånn, og nokså mye vin.

Her har vi følget. Godt humør mens vi ventet på vår tredje forrett fra det tredje stedet vi besøkte

Rødvin og spareribs! Før dette hadde vi hatt hvitvin og skinke og hvitvin og lasagne.

Deretter forflyttet vi oss til en vanlig restaurant hvor vi bestilte så mange småretter at jeg helt mistet tellinga på hva jeg spiste. Det slår meg allitd at på de dyre restaurantene får jeg endelig grønnsaker! Billig japansk mat består stort sett kun av ris med kjøtt og en eller annen søt saus på. Jeg som er så glad i grønnsaker blir fort lei av det, men det er vanskelig å få tak i når man ikke har så mye penger å rutte med.

Her har vi meg, Akiko og Eddie. Er så glad i dem begge! De er så morsomme og hyggelige å være sammen med.

Jeg fikk dette smykket av Akiko som avskjedsgave. Søsteren hennes som er smykkedesigner hadde laget det. Synes den er skikkelig nydelig, også ligner den litt på et smykke jeg har arvet av bestemor, men denne er litt mer anvendelig til hverdags.

Jeg hadde klart å få dratt med meg han her, og jeg tror han var veldig glad for å bli påspandert så mye god mat. I japan har jeg en del voksne venner, og her er det jo vanlig at de eldre spanderer på de yngre, så jeg får mye fancy mat jeg aldri ville hatt råd til selv når jeg er ute med vennene mine. Er så takknemlig for at de gjør oppholdet mitt så fantastisk!

og apropos god mat! Jeg og en venninne dro til en cafe i Kyoto som har spesialisert seg på Parfait. Utrolig godt!

nammenam!

strøm og idioter

Pga mangel på strøm har det blitt bestemt at det skal være kontrollerte blackouts her i Kansai fra juli til september. Så langt har de ikke gjort det her hvor jeg bor, og kanskje blir det ikke nødvendig heller ettersom de har åpnet et nytt atomkraftverkt til tross for utrolig mange protester fra folket.

Det hele får meg egentlig til å bli litt oppgitt over en god del ting ang hvordan japan fungerer. Jeg forstår godt at det blir mangel på strøm om sommeren, for alle kjøpesentere, resauranter og butikker har jo AC på for fullt gjennom hele dagen. Det har heldigvis kommet noen regler om at kontorbygg og hoteller ikke får ha den på kaldere enn 28C (noe som faktisk er nokså kjølig når det er over 30C utendørs), men dette ser ikke ut til å gjelde for kjøpesenterne. Jeg kan ikke forstå at folk ikke klarer å bruke hodet litt selv her. Selv et barn skjønner jo at det ikke er nødvendig å ha på AC på så kaldt som de har det her. Går man inn i et kjøpesenter er det deilig kaldt i kanskje 10 minutter, og deretter begynner man å fryse og tenke at man burde hatt med seg en jakke. Og dette til tross for at den verste varmen ikke har begynt ennå. Det er sommer folkens! Er det virkelig så farlig at det er varmt og ikke iskaldt innendørs?

I Japan er det slik at man alltid skal følge prosedyren og fastsatte regler, uansett om de gir mening eller ikke. Dette er noe av det som gjør at japan er slikt et velfungerende land, men det gjør dem også til noen skikkelige idioter fra tid til annen. De fleste bygninger har fastsatte datoer for når det er "sommer" og at AC skal stå på, og når det er "vinter" og varmen skal på. Det har ikke noe å si om det er en iskald dag med regn, så lenge det er "sommer" skal AC stå på, til tross for at det er alt for kaldt og helt meningsløst.

Så nå får heller atomkraftverkene starte og folket leve med blackouts på to timer fra nå og da, fremfor at man skal være litt varm når man går inn på et kjøpesenter eller få lov å nyte et restaurantbesøk uten å sitte å fryse.

Her til høyre er datoene min region kanskje får blackout. Midt i middagstiden fra 18:30 til 21:00

...

Dette er vel også forklaringen på hvorfor japanere gjerne har på jakke selv på den varmeste sommerdag. For skulle man gå inn et sted for å spise kan du vedde på at det er iskaldt, spesielt om du skulle være svett.

Snart slutt på moroa

Jeg har helt glemt å blogge den siste måneden, men det er vel egentlig like så greit. Nå er det ikke så lenge igjen før jeg drar hjemover igjen. Jeg har gjort mye rart den siste måneden, men så er jeg så treig med bildene og vips så glemmer jeg helt å blogge. Jeg har havnet i en rar fase hvor jeg går rundt og savner japan selv om jeg fremdeles er her. Jeg tenker på det hver gang jeg drikker te eller spiser tofu, at når jeg kommer hjem til norge så får jeg ikke tak i dette her mer.. Jeg elsker japansk iste!!!


Men jaja, her kommer det et lite sammendrag av noen av tingene jeg har bedrevet tiden med den siste måneden:

Bursdagsfeiring til en venn. Vill dansing rundt i huset vårt, som endte med at jeg hadde et gigantisk blåmerke på låret dagen etter og hadde også klart å revne opp halve t-skjorta til Tsuyoshi. Bra det var en gammel T-skjorte!

Jeg har vært på restaurant med vertsfamilien min fra i fjor. Vi dro på en koreansk restaurant og spiste til den store gullmedalje.

Det hele ble selvfølgelig etterfulgt av skikkelig god kake. Jeg må komme meg tilbake til denne cafeen, for der hadde de så fine og gode kaker.

..her er mer kake

...og enda mer kake! Denne her vil jeg prøve neste gang!

Også har jeg vært i Uji for å se på Byodoin tempelet. Her har jeg nemlig ikke vært før så det var på tide å ta seg en tur. Det var utrolig fint der, og jeg så den største bien jeg noen gang har sett. Den var like lang som tommelen min og like tykk som tre tomler. Visstnok er den dødlig hvis du blir stukket av den mer enn en gang, og det verste av alt er vel at dette ikke var en dronning, men en helt vanlig bie.

Og så har jeg vært hos vertsfamilien min enda en gang på middag hjemme hos dem også. Skulle ønske jeg var like flink til å lage mat som okaasan! Trolig blir det en til tur før jeg drar hjem. Ellers har jeg vert ute på middag med en god del folk. Det er så mange man må rekke å treffe en siste gang før man drar, og enda har jeg ikke fått tid til alle! Bra jeg fortsatt har ca to uker igjen.

Det siste som har skjedd er vel at jeg i går tok JLPT eksamen. Den gikk som forventet. Kan ikke akkurat si at den var lett, og jeg måtte gjette på en del oppgaver. Men alle sier alltid at den er kjempevanskelig og at de føler de ikke får til noen ting men så står de likevel, så jeg skal ikke ta sorgene på forskudd. Lytteoppgavene var derimot så enkle at man nesten måtte le litt. Jeg har helt klart mer igjen å lære!

Jeg vet ikke om jeg kommer til å blogge så mye mer heretter. Vi får se om det skjer noe som er verdt å nevne de neste to ukene før jeg drar hjem.

Sommerferie

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra yakiniku og har magen full av kjøtt kjøtt og mere kjøtt. Utrolig hvor mye det går an å spise! Det er sommerferie her nå, og nå skjer alt og ingenting på en gang, noe som er litt rart. Siden jeg ikke har skole er formiddagen nokså stille og brukes mest til å studere litt og til å tenke ut hva man skal finne på senere. Kveldene er stort sett fullstappet. Det har vært over en uke med avskjedsfester til forskjellige folk og andre små sammenkomster før folk skulle dra. Nå tror jeg de fleste har dratt, men det er likevel mye som gjenstår på lista over ting jeg vil gjøre før jeg drar hjem.

Jeg kommer til å savne stedet jeg bor så utrolig mye. Jeg elsker huset her, og stedet det ligger. Nå har det blitt tid for risdyrking så rismarkene utenfor her er lagt i vann. Dermed har vi fått selskap av tusenmillioner frosker. Det er litt av et kor når de kvekker i sammen med alle gresshoppene om kvelden.

Hver morgen ser vi de gamle folka stå ute i vannet med solhatt og støvler. Jeg liker at de dyrker opp ALL jorda som er her mellom husene. Vi har en 1x1 meter "søledam" mellom to veier som krysser rett ved huset mitt, og selv den er det plantet ris i.

Her er rismarka ved huset mitt. Jeg elsker den! Det er så koselig å sykle forbi her hver dag.

Mer av marka ved huset mitt. Veien her går ned til en skole. Det er skikkelig koselig, og noe skummelt, å sykler gjennom her om natta, for det er jo ikke noe lys eller noen ting. Samtidig ville det vært litt kjipt å falle ut i grøfta her midt på natta.  I enden av denne veien går det nemlig en mindre vei brått til venstre, og rett fram er det bare mer jorde.

Her er skolen. Jeg tror japanske barne- og ungdomsskoler må være noe av de styggeste bygningene i verden (japan). Den ser helt forlatt ut til enhver tid. Japanske kontor ser ofte også slik ut. Veggene er bare ren betong som ser skitten og gammel ut, og skap og annen innredning ser ut som de minst er 50 år gamle. Det overrasker meg alltid, for resten av japan er så moderne og finpusset som bare det.

og her er et random bilde av en skilpadde som jeg tilfeldigvis så i en park her om dagen. Jeg blir fremdeles litt overrasket over at de har skilpadder og aper i japan. For jeg føler det er så eksotisk.

Ellers er det sommer nå og fult av innsekter. Heldigvis liker ikke myggen blodet mitt så mye ser det ut til, så jeg har relativt få bitt sammenlignet med en del andre her. Har sett en kakerlakk så langt, men det var ikke i huset mitt heldigvis, men det er kanskje siden det er så stort her at de klarer å gjemme seg ordentlig. Jeg har funnet ut at jeg er mer redd for edderkopper enn kakerlakker, til tross for at kakerlakker er mye større. Ikke at jeg liker dem heller da men..

På søndag blir det forhåpentligvis endelig en tur til stranda, og da skal jeg prøve ut den japanske bikinien min som har så mye innlegg i seg at selv jeg får store pupper i den. fantastisk

graduation og utlendinger på byen

Nå er skolen ferdig og ferien har begynt. på lørdag var det graduation seremoni og all ting.

her sitter vi alle og venter på at talene skal begynne

Så fikk vi alle diplom for fullført år/semester ved kansai gaidai. Det var en del som hadde benyttet anledningen til å gå i kimono, slik som romkameraten min her

deretter var det koldtbord i skolekantina. Mye bedre mat nå enn det det var på velkomstseremonien.

og selvfølgelig litt underholdning da

Jeg og romkameratene mine finn drikke av Mika som gratulasjon for vel overstått.

Deretter var det klart for å dra ut på byen og feste hele natta for å feire! Jeg endte opp med å dra med en liten gruppe med venner fremfor å dra med "hele skolen". Det kan bli litt slitsomt når man er for mange utlendinger samlet på ett sted. Er da man stort sett innser hvorfor utlendinger somregel aldri er populært hvor enn man drar, for folk klarer jo aldri å oppføre seg når de blir en stor gruppe. Uansett endte vi opp med å ha en helt fantastisk kveld. Siden vi var en liten gruppe fikk vi også oppleve de gode sidene ved å være hvit i japan.

Her er vi på klubb med en eller annen fyr.

Så ble vi selvfølgelig invitert av noen andre gutter til å sitte oppe på VIP avdelingen. Blir alltid mye gratis drikke når man er ute i japan.

Var en morsom gjeng

og så kom kveldens høydepunkt. Dette her er DJ Yoji. Helle fikk jo nesten panikk da en jente kom og sa at DJ Yoji lette etter oss, for ifølge henne var han en veldig kjent DJ. Jeg har aldri hørt om han før, men når man er kjent nok til å ha en wikipedia artikkel på NORSK så er man vel kanskje nokså kjent likevel? Uansett, vi tilbragte resten av natta oppe på taket på klubben med han her og gruppa hans. Jeg ble overfalt av japanske jenter som skulle hyle ut at jeg var så søt og at de også vil ha "høy nese" slik som oss hvitinger. jotakk, det er da alltids koselig å høre at man har stor nese... hehe
Alt dette ville nok ikke skjedd om vi var vanlige japanere som sto der og hylte ved scenen mens han spilte. Så er ikke alltid så ille med diskriminering heller nei.

Da det ble morgen og klubben stengte ble vi med disse folka her til Heaven, som er den eneste klubben i Osaka som er åpen til kl 11 om morran. Jeg tror alle hater den klubben siden den alltid er stappfull, og ikke stort større enn soverommet mitt føles det ut som. Men vi ble der nå en times tid mens vi ventet på at togene skulle begynne å gå.

Alternativet ville jo vært og sove her slik som disse gutta gjorde.

Ellers lurer jeg litt på hva jeg skal bedrive den neste måneden min her med. Men jeg regner med at tiden vil gå fort.

Moteshow

I fjor sommer sa jeg ja til å bli med på et slags moteshow for folk som syr og designer egne klær. Det var som hjelp for min venninnes mors venn, så vidt jeg fikk med meg iallefall. Det ble et fint avbrekk fra eksamenslesingen men vi måtte stå opp kl halv 6 for å rekke frem til Kishiwada i tide. Vi var selvsagt plukket ut kun fordi vi var utlendinger, og dermed ville disse plaggene få litt ekstra oppmerksomhet, men vi fikk gratis lunsj og var strålende fornøyde.

Her står vi da og gjør oss klare

min romkamerat, yuanchu, gleder seg visst veldig

jeg vet ikke hvor ivrig jeg er etter "designerklær" de har en tendens til å være en smule rare..

så skulle vi opp på "cat walken" eller hva jeg skal kalle den

neie pent til dommerne

og så var det røykepause selvfølgelig. Jeg tror nesten alle vennene jeg har her i japan røyker. ALLE røyker. Det blir vel kanskje litt godt å komme hjem til Norge hvor det er røykfritt stort sett hvor som helst.

nei, jeg har ikke klippet av meg håret, det er bare satt opp bak.

resten av gjengen

det var to små jenter i brudepikekjoler og de var jo bare så utrolig søte! Fikk dessverre ikke tatt bilde av moren deres som hadde en skikkelig fin kjole så var en blanding av en vestlig brudekjole men med japansk stoff. Det var skikkelig fint!

det var en designer fra Afrika der som hadde laget disse stoffene.

obento! (matpakke) jeg synes det hadde vært mye bedre å hatt sånn her matpakke da jeg var liten fremfor så utrolig mange kjedelige brødskiver.

før vi dro hjem stakk vi innom og tok en titt på dette slottet her. og så bar det hjem igjen for å sove og å studere

Ellers har jeg tre eksamener igjen og så er det fri! Tiden går så altfor fort så jeg må vel prøve å få mest mulig ut av den siste tiden her. Vil fremdeles ikke hjem til Norge, men det er vel bare et godt tegn på at jeg har det supert her.