Språkforvirring

Jeg begynner å merke veldig godt at jeg er omgitt av litt for mange språk om dagen. Hver dag snakker jeg engelsk(så dårlig som mulig), engelsk (så bra som mulig), japansk, kinesisk, og en liten dæsj med koreanske ord mest sånn for tull.
Så ja, jeg har faktisk to typer engelsk å forholde meg til. Vi har asiaterengelsken, som fort kan bli noe lignende dette:
"After we go supermarket, buy more than cheap fruit."
"When study, I very very tired."
Og så har vi superavansert amerikansk.

Jeg går generelt rundt med en merkelig følelse av å ikke kunne å snakke. Japansken min er utrolig ødelagt og jeg ender somregel opp med å bare slenge ut en hau av ord og håpe at de skjønner hva jeg vil frem til. Til tider sniker det seg inn en del kinesiske og koreanske ord i den også. Kinesisk brukes kun i butikkene og i skoletiden, og den er heller ikke akkurat så bra ennå. Engelsken min er enten for bra slik at ingen forstår meg, eller så er den for dårlig. Jeg merker godt at engelsken min også blir nokså ødelagt av at jeg heletida må dumme den ned for å bli forstått. Noe som igjen blir veldig flaut når jeg snakker med amerikanerne og jeg tar meg selv i å bruke helt feil gramatikk som kun blir brukt når jeg snakker med koreanerne.

Norsken min er også blitt rar. Hovedsakelig skriftlig. Jeg tar meg selv i å fundere over stavemåten på utrolig simple ord, og det å chatte begynner å få meg til å se ut som en 5-åring ved tastaturet. Iallefall nesten :p
Forhåpentligvis vil dette bedre seg med tiden, hvis ikke kommer jeg nok hjem ett språk rikere, og tre språk fattigere XD